Me 109 Vrakberging

Bergingsdagen opprant med lave tåkeskyer og nesten flatt hav. Egentlig et fint vær for berging. Etter hvert samlet det seg mange tilskuerbåter, fordi det hadde ryktes at noe spesielt skulle skje. Dykkere fra den lokale dykkerklubben hadde vært nede og festet stropper etter anvisning fra konservator Birger Larsen. De hadde også sikret motoren ekstra. Et lokalt oppdrettsselskap hadde vært involvert i letinga etter vraket fordi de disponerte et ROV-fartøy, og det var de som fant vraket på 67 m dyp. Det stod på høykant med motoren godt plantet ned i bunnslammet. På så stort dyp måtte dykkerne bruke blandingsgass i flaskene.

Oppdrettsselskapet stilte med båt med kran, og sto for selve hevingen etter at kroken var festet i stroppene. Etter at vraker var kommet opp, ble det fraktet til kaia på Rørvik hvor mannskap fra Bodø, Mo og Rørvik sto klare tilo å ta imot. Vraket ble spylt med ferskvann og noe av groen ble skrapt av.

Når et slikt vrak som har ligget i sjøvann kommer opp i luft akselrerer korrosjonen. Derfor ble de viktigste, gode og brukbare delene først tatt vare på. Til slutt ble alt lastet på hengere og  kjøretøy og kjørt til Bodø.

The salvage day dawned with low fog clouds and almost flat seas. Actually a nice weather for salvage. Eventually, many spectator boats gathered, because it had been rumored that something special was going to happen. Divers from the local diving club had been down and attached straps as instructed by conservator Birger Larsen. They had also secured the engine extra. A local fish farming company had been involved in the search for the wreck because they had an ROV vessel at their disposal, and they were the ones who found the wreck at a depth of 67 m. It stood on the nose with the engine well planted in the bottom mud. At such a great depth, the divers had to use mixed gas in the bottles.

The fish farming company provided a boat with a crane, and was responsible for the lifting itself after the hook was attached to the straps. After the wreck had come up, it was transported to the quay at Rørvik where crews from Bodø, Mo and Rørvik were ready to receive them. The wreck was flushed with fresh water and some of the seaweed was scraped off.

When such a wreck that has been lying in seawater for so long comes up in the air, corrosion accelerates. Therefore, the most important, good and usable parts were taken care of first. Finally, everything was loaded onto trailers and vehicles and transported to Bodø.

Tilskuerne begynte tidlig å samle seg. Utover dagen ble de til en liten armada av småbåter.

Oppe i dagen etter 67 års opphold under vann.

Vraket senkes ned på kaia i Rørvik.

Rett før vraket var kommet ned, brakk halen av.  Ingen katastrofe. Vi måtte likevel ha delt skroget for å få det med oss.

Straks vraket var plassert på fast grunn startet arbeidet med å spyling og skraping av verste skitten.

Vingen var godt grodd.

Motoren var en viktig del som måtte tas godt vare på.

 Spyling med skikkelig vanntrykk gjorde susen.

Propellen bar tydelig preg av et ublidt møte med vannet.

Inne i vingene var det litt av hvert som ble tatt ut. B.la. understell og deler med tilknytning til skytset.

Slik så cockpit ut. Øverst i bildet er fremre del av canopy, og til venstre stikka.

Noen så ut til å nyte jobben.

Flyet var armert. Over et Mg 17 med ammunisjon. Det var til og med skudd i kamret.

Tor Olsen tok ansvar for våpnene. Her med 20 mm ammunisjon og et av våpnene.

Mer våpen tas vare på. I bakgrunnen et av dekkene som var i god stand.

Signalpistolen. 

Tid for sosialt samvær.