Veien videre

Skroget:

Etter som arbeidet med Sopwith Baby (SB) har gått fremover har tankene om hvordan flyet på best mulig måte kan presenteres. Det ligger utrolig mye arbeid bak produktet som nærmer seg ferdigstillelse. Det ble fort enighet om at å stille ut en gjenstand som ikke fortalte mer enn at slik så en Sopwith Baby ut, ikke var aktuelt. Historie og byggeteknikk hører så absolutt med.

Med tanke på oppmerksomheten Norseman, som står med vinger og deler av skroget uten kledning har fått, kom tanken på å gjøre noe liknende med SB snikende. Flyet har en spektakulær konstruksjon som blir utilgjengelig for publikum når den trekkes med duk. Det ble besluttet at øverste høyre vingedel ikke skulle trekkes slik at konstruksjonen med diverse typer stag, materialer og overføringer blir synliggjort. På liknende måte skulle høyre side av bakkroppen kunne stå åpen når det likevel er laget adgang for visuell inspeksjon og eventuelle reparasjoner. Snøringen gjør det mulig å åpne opp siden. Det vil gi publikum et mye bedre inntrykk av hvordan det hele virker enn all verdens plakater og tegninger.

Presentation concept
As work on the Sopwith Baby (SB) has progressed, increasing attention has been given to how the aircraft should be presented to the public. A great deal of craftsmanship and research lies behind this project, which is now nearing completion. It quickly became clear that it would not be sufficient to display the aircraft simply as a finished object. The construction methods, materials, and mechanical solutions are also an important part of its story and should be made visible to visitors.

Proposed display solution
The idea was partly inspired by the positive response to the Norseman display, where wings and sections of the fuselage are shown without covering. A similar approach was therefore considered for the Sopwith Baby. Its structure is visually striking, yet much of it cannot be seen once the aircraft is covered with fabric.

To make its construction accessible to the public, it was decided that the upper section of the right wing should remain uncovered. This will allow visitors to see the internal framework, including the struts, materials, and transfer of forces within the structure.

In the same spirit, the right side of the rear fuselage should remain open where access has already been created for inspection and potential repairs. Since the side is secured with lacing, it can also be opened when needed.

All together, this solution will give visitors a far better understanding of how the aircraft is built and how it functions than could ever be conveyed through drawings or display panels alone.

Motor:

Sammen med skrogdelene kom det noen esker med motordeler. Innholdet skulle være nok til 2 Clerget roterende stjernemotorer med 9 sylindre. Alt dette, skrogdelene og motordelene ble lagret i Hangar 9 i påvente av at noen skulle forbarme seg over dem. Hvor lenge de lå der vites ikke, men en dag kon Anders og lurte på om (SB) kunne bli vårt nye prosjekt. For de som hadde bygd modellfly i sine yngre dager var det fristende å si ja. Hos de som var vant til å arbeide med «the real stuff» var interessen laber. Uansett så ble eskene hentet fra Hangar 9. Det viste seg å være på høy tid. Lagringsforholdene hadde vært langt fra optimale, og noen av motordelene hadde fått rustflekker.

Delene ble sortert og sammenliknet med manualen, og det viste seg fort at noen viktige deler manglet. Drømmen om å fly kunne vi legge bort med en gang. Det samme med drømmen om å sette sammen en motor som kunne kjøres. Med litt fantasi kunne vi sette sammen to motorer som kunne gjøre tjeneste som utstillingsobjekter. De ville være utenpå «blank, innvendig krank». Den ene motoren skulle settes inn i flyet, den andre brukes som utstillingsmotor. Den skal gjestene kunne ta på og veive rundt propellen og motoren.

Til høyre utstillingsmotoren, til venstre motoren til flyet.

Engine parts discovered:

Along with the fuselage components came several boxes with engine parts. The collection was believed to contain enough parts to assemble two nine-cylinder Clerget rotary engines.

Both the fuselage and engine parts have been stored in Hangar 9, where they remained for an unknown length of time. Eventually, Anders raised the question of whether the Sopwith Baby could become the museum’s next project.

The idea appealed strongly to those with experience building model aircraft, while those more accustomed to working with more modern machines were less enthusiastic. Even so, the boxes were retrieved from Hangar 9—just in time, as the storage conditions had been poor and several engine parts had already developed rust stains.

Assessment and outcome
Once the parts had been sorted and checked against the drawings and manual, it quickly became clear that several essential components were missing. This ruled out both the possibility of returning the aircraft to flying condition and the idea of building a fully running engine.

However, the material was sufficient to create two engines for exhibition purposes: one engine to be installed in the aircraft, and one on separate display that visitors could examine more closely.

With some ingenuity, both could be assembled as outwardly complete engines with not complete internal crank mechanisms. The display engine would also allow visitors to touch the structure and turn the propeller and engine by hand.

To the right is the display engine, to the left is the engine for the plane.

Propellene:

1: Vi har en propell som er kjøpt inn fra England og som regnes som original ut fra merkingen. Den lå i Horten, og skal monteres på motoren som skal stå i flyet.

2: Vi fikk en propell fra Sola. Det ser ut til at den har vært brukt. Den skal stilles ut slik den er, kun vaskes og preserveres, ingen ny duk eller maling.

3: En tredje propell skal bestilles fra et firma i Tsjekkia. De gjør et flott arbeid på produktene sine. Denne propellen skal monteres på utstillingsmotoren. Slik kan vi spare de to gamle propellene for unødig slitasje.

Øverste bilde: Propell fra Horten , opprinnelse England.

Bildet i midten: Tekst på propellnavet på propell fra Horten.

Nederste bilde: Engelsk propell klar for maling

The propellers

Three propellers are included in the project, each with a distinct origin and intended use in the exhibition.

Top image: Propeller from Horten, origin England.

Middle image: Text on the propeller hub of the propeller from Horten.

Bottom image: English propeller ready for painting

A third propeller will be ordered from a company in the Czech Republic, known for high-quality workmanship. This propeller will be fitted with the exhibition engine, allowing the two historic propellers to be preserved and protected from unnecessary wear.

Klikk på bildene