Petlyakov på vei til Tsjekkia

Tsjekkerne var svært interessert i håndbøkene våre. Birger måtte  kopiere en del sider som de fikk med seg.

I midten konservatoren ved flymuseet i Kbely, flankert av Ketil og Arvid.

Et lettelsens sukk da senterseksjonen endelig gled ned i containeren. Det var artig å se på hvordan kranføreren forsto og reagerte på de forskjellige håndsignalene fra loadmasteren. Dette håndspråket må være internasjonalt. Ingen roping og skriking

Om kvelden var en del av tsjekkerne på besøk i verkstedet. Det passet godt, for vi hadde dugnadskveld. De var imponert over hva vi "ufaglærte" fikk lov til å gjøre og hva vi hadde fått til.

Senterseksjonen var det største og tyngste løftet.

Etter flere forsøk og litt bruk av vinkelkutter klarte de endelig å få seksjonen på plass.

Vinger og skrog på plass. Skrogdelen var for lang og måtte kuttes. Verktøyet hadde de med seg. Det eneste vi måtte bidra med var strøm.

Vi forsto det slik at det hadde vært en enormt papirarbeid som var gjort på forhånd med å fremskaffe alle mulige tillatelser. Det var en militær transport som skulle gå gjennom Tyskland, Danmark, Sverige og Norge og tilbake igjen. Personellet var i uniform. Sånt må det søkes om. Alle papirer som skulle stemples hos tolla ved utførsel måtte være på plass, underskrevet og i rett antall eksemplarer .

Forsvaret tok transporten som en øvelse, og dermed sparte museet masse transportkostnader.

Til slutt et eksempel på ekte byråkrati: På retur gjennom Sverige måtte de ha politieskorte fra Graddis i Nordland og fram til Malmø. Årsaken var at de fraktet et utenlandsk militært fly. Men flyet var jo mildt sagt ikke flybart. Hjalp ikke. Utenlandske militære fly som transporteres  på bakken skal ha eskorte.

For å få løftet de store delene inn i containerne trengtes det en kran. Birger ble spurt om han kunne fremskaffe en passende løfteanordning. De hadde muligens sett for seg en lastebil med kran, så da det store "beistet" fra Nordlandskrana rullet opp på plassen gjorde de store øyne før latteren brøt løs. En av dem spurte hvis dette var en liten norsk kran, hvordan så da en stor ut?

De hadde ikke regnet med 20 gr pluss slik at de kunne arbeide i bare T-skjorte. Vinterklærne ble liggende i bilene. Her skal en av vingene på plass.

Det var klart for alle at det ikke gikk an å skyve vingene inn i containeren.

Senterseksjon med deler av vingene og hovedhjul.

Deler av skroget.

Det er bra dimisjoner på vingene.

Cockpitseksjonen

Mannskapene var yrkessoldater, og noen hadde utført transportoppdrag både på Balkan og i Afganistan. Turen til Bodø, ca 5000 km, var den lengste turen de noen gang hadde tatt, og veien over Junkerdalsura en opplevelse.

En del av kroppen. Del av haleflaten til høyre.

Militær oppstilling.

Vi stilte med gaffeltruck, tsjekkerne med egen "truck-pilot". Mindre deler var pakket i kasser på forhånd.

På morgenen kom to slike transportbiler tilhørende Den Tsjekkiske Hærs Transportkorps. Kjøretøyene og utstyret, ned til lastestroppene, var nytt. Bilene var av merket TATRA som produseres i Tsjekkia.

I alt var det 4 containere som skulle lastes opp. 3 av dem var åpen i toppen for lasting ovenfra.

Denne dagen kom det to mann fra Tsjekkia for å hente vraket av en  Pe - 2.  Disse var bare fortroppen. Lastebilene kommer i morgen.Over vises vingene.

De skal også ha med seg store skrogdeler. I morgen begynner lastingen. Vi hadde trillet ut delene slik at lastingen skal gå rasket mulig.