Fredagsbrev fra direktør Rolf Liland

Det er et  fly som har engasjert museet den siste tiden. Luftforsvarsmuseet har sett frem til å motta et bestemt Lockheed P-3C Orion, den berømte ubåt-jageren som har stått for norsk suverenitetshevdelse og tilstedeværelse i Barentshavet og Nordområdene siden tidlig på 1970-tallet. For Norsk Luftfartsmuseum ville flyet vært et veldig viktig tilskudd til et fremtidig kald krig-museum eller -utstilling under oss. Historiene det kan fortelle om seg selv, skvadronen, Andøya flystasjon, den sovjetiske Nordflåten og de strategiske styrkene på Kola-halvøyen er enorme. I tillegg kommer rollen som kystvaktfly, og andre interessante oppdrag vi ennå såvidt kjenner til.

Flyet er imidlertid nylig blitt bestemt sendt til USA for ørkenlagring og senere salg, så museet har vært i kontakt med Forsvarsmateriell (som «eier» flyet) og har tilskrevet Forsvarsministeren med ønske om å omgjøre beslutningen. Flyet har ikke forlatt landet ennå, og det er fremdeles littegranne tid før det planlegges fløyet vestover.

For noen dager siden gikk budsjettsøknaden vår for 2024 inn til Kulturdirektoratet. Vi har lagt inn søknad om to «særskilte tiltak»; to permanente stillinger ved samlingsavdelingen, samt en ganske stor en med tanke på den planlagte konsolideringen der vi er tiltenkt å overta ansvaret for Luftforsvarsmuseet fra nyttår av. Det er fremdeles mange prosesser som skal gjennomføres sentralt, men ambisjonene både der — og hos oss — er gode, og vi har søkt om midler deretter. Hva vi får er jo som alltid en annen sak, men det blir fint å se rammene rundt det.

I tillegg til det luftfartshistoriske museumsnettverket vi leder, er det tenkt å opprettes et tilsvarende for forsvarshistorien. Vi er bare 3-4 museer med nasjonalt ansvar innen det området (Forsvarsmuseet, Marinemuseet, oss og…), men det er over 20 lokale og regionale museer som forteller en del av historien. Jeg tror — uten å forskuttere noe — at det er naturlig av vi har en sentral rolle i også det nettverket, og at mange mindre museer uten luftfartskompetanse vil kunne finne god støtte hos oss.

Det er to andre museer som også er tenkt å konsolidere nå; Museene i Sør-Trøndelag, som skal overta Rustkammeret ved Erkebispegården, og Museum Vest, som skal overta Bergenhus Festningsmuseum. Vi har god dialog med dem, og utfyller hverandre med tips og informasjon i de fasene vi er i og skal gjennom.

Vi er jo et nasjonalt luftfartsmuseum, og det er nok ingen hemmelighet at undertegnede er minst like opptatt av den nasjonale rollen som resten av oss. Jeg har kjent det flygende Norseman-konseptet siden det ble opprettet, og har stått inne for å få det i luften igjen for å blant annet representere oss på flystevner og andre store publikumsarrangement i landet. Jeg vet også at det har vært delte, og tildels sterke, meninger om operative fly, blant oss ved museet, og jeg forstår og har respekt for argumentene bak. Slik sett er det fint at vi har et godt sammensatt styre som kan ta de overordnede beslutningene for oss, og i min rolle er det enkelt; styret bestemmer, vi gjør det vi kan for å levere. På styremøtet forleden uke ble det vedtatt å fortsette samarbeidet med stiftelsen som driver flyet og som har det operative og tekniske ansvaret for det, og å få det luftdyktig igjen (motoroverhaling eller motorskifte). Siden museet kommer til å være godt representert i speakerbuen på årets flydager på Kjeller og Sola, kan det loves den beste reklamen for museet og flyhistorie gjennom flyplassenes høyttalere. Og denne gangen kan undertegnede skrive speaker-infoen for Norseman og museet selv. 

Av annen særlig interesse fra styremøtet er at fagplanene våre som holder på å gå ut, er forlenget til etter konsolideringen, siden vi ennå ikke vet hvilket ambisjonsnivå vi får midler til å legge oss på.

I 2024 er det ikke bare kulturår i Bodø, men da er det er faktisk hele 50 år siden den første flyvningen av F-16! Når man ser hvor elegant (noe upartisk, ja, jeg vet…) flyet er i linjene er det nesten helt utrolig, og det er faktisk fremdeles i produksjon! Det er som om Spitfire fremdeles ble bygget og solgt som moderne i 1990 (det er fra ca 1939, for de som lurer). Stiller man en F-16 fra 1974 ved siden av en bil av samme årsmodell vil man kanskje få en tankevekker. 

Og i 2025 er det 100 år siden Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth, Hjalmar Riiser-Larsen og to til satte kurs mot Nordpolen i de to Dornier Wal-flybåtene N24 og N25. De måtte nødlande i pakk-isen, og brukte flere uker på å hugge seg rullebane med kniver og en liten øks. Vi har en veldig god utstilling om dette på sivil side, med modell av det ene flyet. Her finner man den utvidede historien:

1925 Mot 88 grader nord - Amundsen

amundsen.mia.no
 
 

Til slutt; med litt fratrekk av noen juledager er det nå rundt fire måneder siden jeg tok steget fra en god og varm Airbus-cockpit til en god og varm arbeidsplass her på museet, og jeg må få lov å si at jeg setter veldig stor pris på hvor godt jeg har blitt tatt imot, og hvor mye entusiasme og hjelp jeg har blitt møtt med i jobben med å bli kjent med alt det interessante vi holder på med. Enkeltmennesker, ledere, vernetjenesten, tillitsvalgte og kolleger i alle avdelinger og roller har virkelig fått meg til å føle meg velkommen, og det gjør også at jeg trygt kan anbefale museet som arbeidsplass for flere. Og jeg er stolt over profesjonaliteten alle, absolutt alle, legger i rollene sine for å skape den helheten som må til for at vi er oss.

Vedlagt er et nyhetsbrev jeg fanget opp fra SAS-museet på Gardermoen. Om dere reiser forbi kan både Forsvarets flysamling og SAS-museet anbefales. Jeg forteller nok mer om dem en annen gang.

Gi gjerne tilbakemelding på fredagshilsenen. Er det noe du vil vite mer om, eller mindre av, så si fra.  Den vil komme «i ny og ne», og noen ganger sikkert være kort, og andre ganger litt lengre, avhengig av hva jeg har på hjertet og hva som rører seg akkurat da.

Med ønske om en god helg, og en fortsatt fin vinterferie for dere som har det, 

beste hilsener,

Rolf 

Rolf Liland

Direktør/Director

Norsk Luftfartsmuseum

Norwegian Aviation Museum