Litt av hvert nytt.

Bakre flottør er prøvemontert. Den bygges i bjørk kryssfiner.

Forskjellige tegninger viste ulike byggemetoder. Til slutt ble erfaringene fra bygging av modellfly utslagsgivende.

Undersiden av flottøren er bøyd, og for å hindre at fineren sprekker når den bøyes såpass mye, laget Gunnar en mal som fineren ble bøyd over samtidig som fineren ble varmet opp ved hjelp av en varmluftspistol. Til slutt ble den låst fast ved hjelp av skrutvinger. Så var det å vente til fineren ble kald.

Ketil monterte vippearmene på ventilene og de tilhørende støtstengene. Noen vippearmer som vi manglet er fremstilt ved hjelp av 3D print. De monteres på utstillingsmotoren. Det er nesten umulig å se forskjell på en original vippearm og en som er 3D printet, pusset lett med smerget og lakkert..

Plasseringen av vippearmene. Vippearmene og støtstengene for innsug og eksos er ikke helt like, noe vi oppdaget under veis.

Midt på bildet henger noe som ser ut som ei fettpresse. Det er ei hånddrevet tuftpumpe som brukes til å skaffe trykk på bensintanken før motoren startes og selv overtar trykkreguleringen.

Rent og ryddig i verkstedet, Vi venter besøk av deltakerne på museumssemminaret som starter i morgen.

Wirene som går fra pedalene og stikka til rorflatene bak, må noen steder ledes gjennom spesielle føringer for å minske slitasje og ikke minst redusere friksjonen.

Wireføringene finnes i ulike versjoner alt avhengig av plassering.

Bård har laget en god del av wirene, først og fremst de som skal avstive konstruksjonen.

Øyene på wirene spleises ikke, men vikles med kobbertråd som tinnloddes. Metoden var brukt originalt.

Flottøren bak er inndelt i skott som også fungerer som ribber. Utvendig er den kledd med finsk bjørkefiner som er vannfast.

Den butte delen av flottøren er baugen.

Her er halve undersiden kledd. Fineret festes til ribber og skott med vannfast lim og et utall av messingskruer.

Nå gjenstår bare finpussen og overflatebehandlingen. I tiilegg skal det bak på flottøren være et oppheng for vannroret.