|
I 1949 startet utviklingen av et taktisk jagerbombefly som skulle ha bedre ytelser enn F-86 Sabre. Den siste utgave av Thunderjet F-84E, ble videreutviklet til YF-84F Thunderstreak. Tre eksemplarer av prototypen ble bygget, og utstyrt med British Armstrong Siddeley «Sapphire» turbojet motor, som ble bygget på lisens i USA som J-65 «Sapphire». Et av disse flyene ble konstruert for å gi plass til opptil 6 kameraer i neseseksjonen. Den fikk betegnelsen YRF-84F Thunderflash, og var et taktisk fotorekognoseringsfly som fløy første gang i februar 1952. Det var dette flyet som skulle erstatte det utrangerte fotoflyet Lochheed RF-80, som hadde vært i tjeneste i Koreakrigen. Den første bestillingen til US AIRFORCE kom i juni 1952, og var på 41 fly. Leveransen til Tactical Air Command startet i mars 1954. Totalt ble det bygget 715 RF-84F, og av disse gikk 386 til forskjellige Nato-land som våpenhjelp. RF-84F Thunderflash var utstyrt med en J-65-W-7 turbojetmotor med 7800 lb skyvekraft. Det ga en toppfart på 1012 km/t ved havoverflaten, og 936 km/t i 10600 m høyde. Flyets rommelige neseparti ga plass til et variert utvalg av kameraer som kunne ta bilder vertikalt og på skrå. Det største kameraet hadde en brennvidde på over 90 cm, og negativformat på 23x 46 cm. Luftforsvarets Fotorekognoseringstjeneste ble i 1950 opprettet med Spitfire PR. Mk. XI i No 1 Fotorek.ving, men allerede i 1954 fikk avdelingen tildelt 6 F-84E, ombygget til fotofly med kamerautrustningen montert i venstre tipptank. Etter vel to års tjeneste uten uhell, ble Fotovingen i april 1956 tildelt de nye RF-84F Thunderflash, tilsammen mottok avdelingen over 30 fly, og med dette nye materiellet fikk avdelingen større og nye oppgaver, og fikk endret sin organisasjonsmessige status, og fikk betegnelsen 717 Skvadron. Thunderflash tjenestegjorde i Luftforsvaret fra 1956 til 1970, da de ble avløst av RF-5A. |
Luftforsvarsmuseets Thunderflash er en RF-84F-26RE, kjennetegn AZ-A S/N 51-17047. Den kom til Norge 29 mai 1956, og hadde sin siste tur i luften den 8 august 1969, da den fløy fra Rygge til Torp for lagring.Flygeren var ltn Stenbek, og turen tok en halv time. Flyet ble ribbet for alt av utstyr instrumenter og utstyr, og lagret utendørs på Torp og Værnes i over 20 år ,overført til flysamlingen på Gardermoen. Til Bodø kom flyet i 1994, sterkt medtatt av vær og vind og tildels hærverk. Det skulle inngå i Luftforsvarsmuseets samling.Det ble bestemt at flyet skulle restaureres. Dette ble utover vinteren 1994-95 utført av to pensjonerte flymekanikere. De fikk også oppgaven med å skaffe alle manglende instrumenter og komponenter. Det meste ble anskaffet fra institusjoner og personer fra Banak i nord til Karup i sør. Endel instrumenter mangler fortsatt. Det er bare den fremre del av flykroppen som er utstillt i museet. Vingene og haleseksjonen er lagret og vil bli restaurert og montert en gang i fremtiden.
Tekniske data: Enseters Fotorekognoseringsjager Motor : J-65-W-7 , 3350 kg skyvekraft Toppfart ved havoverflaten : 1090 km/t Topphøyde: 15000 m Rekkevidde: Over 4000 km med ekstratanker Vingespenn : 10,23 m Lengde : 14,50 m Høyde(sideror) : 4,57m Bevepning: 4 stk 12,7m/m MG |
|
|
|
||
|
In 1949 began the development of a tactical fighter bomber that should have better performance than the F-86 Sabre. The latest edition of the F-84E Thunderjet, was further developed to YF-84F Thunderstreak. Three copies of the prototype was built and equipped with British Armstrong Siddeley "Sapphire" turbojet engine, which was built under license in the United States as J-65 "Sapphire". One of these planes was designed to accommodate up to 6 cameras in the nose section. The designation was YRF-84F Thunder Flash, and was a tactical photo reconnaissance aircraft that flew for the first time in February 1952. The intention was that this plane that would replace the decommissioned photo aircraft Lochheed RF-80, which had been in service since the Korean War. The first order of 41 aircrafts from the US Air Force came in June 1952. Deliveries to Tactical Air Command began in March 1954. Overall, it was built 715 RF 84F, and of these 386 went to different NATO countries as weapons assistance. RF 84F Thunderflash was equipped with a J-65 W-7 turbojet with 7800 pounds of thrust. It gave a top speed of 1012 km / h at sea level and 936 km / h 10600m altitude. The aircraft’s spacious nose gave room for a variety of cameras that could take pictures both vertically and diagonally. The main camera had a focal length of 90 cm, and negative format 23x 46 cm. The Air Force Photo Reconnaissance service was established in 1950 with the Spitfire PR. Mk. XI No 1 Photo rec.wing, but already in 1954, the wing was awarded six F-84E, converted to photo planes with camera equipment mounted in left dump tank. After more than two years of service without incidents, the Foto Wing in April 1956 was awarded the new RF 84F Thunder Flash. In total the wing received more than 30 aircrafts, and with this new material the wing got more and new tasks. The wing was reorganized, and its organizational status was changed to 717 Squadron.
|
The Thunderflash served in the Air Force from 1956 to 1970, when it was replaced by RF-5A. TheThunder Flash at the Air Force Museum is a RF 84F-26RE withcharacteristics AZ-A S / N 51-17047. It came to Norway on the 29th of May 1956 and had its last flight on August 8th, 1969, when it flew from Rygge to Torp in order to be stored. The pilot was lt Stenbek, and the trip took half an hour. The aircraft was stripped for all instruments and equipment, and stored outdoors at Torp and later at Vaernes for more than 20 years until it was transferred to Plane Collection at Gardermoen.
|
Les mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Republic_RF-84F_Thunderflash