Spitfire Mk IX

Enseters jagerfly.

Spitfire var et av de mest berømte jagerfly fra den andre verdenskrig. Prototypen fløy første gang i 1936, og da produksjonen av Spitfire opphørte i 1947, var det bygget omlag 20300 eksemplarer i 40 forskjellige hovedutgaver. Flytypen var i første linje under hele krigen og ble stadig videreutviklet i takt med ny teknologi og operative krav.

Den første produksjonsmodellen Mk I fra 1938 var utstyrt med en Rolls Royce Merlin motor på 1030 hk og oppnådde en toppfart på 500 km/t. Etterkrigsmodellen Mk 22 hadde en motor på 2375 hk og to fireblads kontraroterende propeller som ga en toppfart på ca 690 km/t.

Den faste bevæpningen varierte sterkt innen de forskjellige variantene. Mk I hadde 8 stk 7,7mm maskingeværer, senere var den vanligste kombinasjonen 2 stk 20mm kanoner og 4 stk 12,7mm maskingevær.

To norske jagerskvadroner ble etablert i England under den annen verdenskrig. 331 skvadron 21.juli 1941 og 332 skvadron 15.jan 1942. Begge skvadronene ble etter hvert oppsatt med Spitfire. Historiebøkene forteller at disse to skvadronene har skutt ned 116 fiendtlige fly, 34 sansynligvis nedskutt, og 124 skadet.

Etter krigen ble skvadronene overført til Norge.

I 1947 ble en ny Spitfireavdeling etablert i Luftforsvaret, det var NR 1 Fotorek.ving.

Den var oppsatt med 3 stk Spitfire PR Mk XI , og oppgaven til avdelingen var taktisk fotorekognosering. Spitfire ble utrangert i Luftforsvaret i 1954. Den siste flyging med Spitfire i Norge var 25.mars 1954 på Kjevik Flystasjon med en PR.Mk XI.

Museets Spitfire er en LF Mk IXe.

Den ble tildelt 332 skvadron 10 mai 1945 og var merket med koden AH-V, i desember 1950 avgitt til 331 skv og gitt kjennetegn FN-M.

Flyet hadde sin siste tur i lufta 15.nov 1951, flyger var ltn Lien og oppdraget var vedlikeholdsflyging og varte en time.

Total flytid var 168:20. I 1961 ble flyet gitt som gave fra Luftforsvaret til 331 skvadron ved 20 års jubileet.

I 1970  ble det bestemt at flyet skulle restaureres og framstå slik skvadronens fly var under krigen.

Restaureringen ble foretatt ved 331 skv i Bodø.        

Single seat fighters.

Spitfire was one of the most famous fighters of World War II. The prototype first flew in 1936, and when the production of Spitfire ceased in 1947, it was built approximately 20,300 copies in 40 different main editions. The aircraft was operating in the front line throughout the war and was constantly further developed according new technology and operational requirements.

The first production model Mk I from 1938 was equipped with a Rolls Royce Merlin engine of 1030 hp and achieved a top speed of 500 km / h. The postwar model Mk 22 had an engine developing 2375 hp and two four blades contra rotating propellers which gave a top speed of about 690 km / h.

The armament varied greatly within the different models. Mk I had 8 pcs 7,7mm machine guns, later a common combination was 2 x 20mm cannons and 4 pcs 12.7mm machine guns.
Two Norwegian fighter squadrons were established in England during World War II. The 331 Squadron on July 21th 1941 and the 332 Squadron on January 15 1942. Both squadrons were eventually equipped with Spitfire. History books tell that these two squadrons had shot down 116 enemy aircrafts, 34 probably downed, and 124 damaged.

After the war the squadrons were transferred to Norway.

In 1947 a new Spitfire section was established in the Air Force. It was the no.1 Photo rec.wing.

It was equipped with 3 Spitfires PR Mk XI, and the missions of the unit was tactical reconnaissance photography.