Fredrikstad Motorfabrikk

FM-motorern til ekspedisjonsbåten fra sjøflyhavna på Sortland begynner å blir ferdig. Båten står under Ju 52 i museet. Per holder på å sette den sammen.  Man kan ikke se at sylinderen har vært rustsprengt.  Alle deler på motoren går rundt. Motoren vil nok la seg starte, men kjøling blir det verre med.

For de som kommer fra mer urbane strøk:

FM står for Fredrikstad Motorfabrikk som var en av flere motorprodusenter som lagde mindre motorer som ble benyttet i i sjarker og andre mindre båter i tiden før og etter krigen.

De fleste stedene hvor sjøflyene anløp var det ingen flytebrygge å legge til ved. I stedet ble passasjerer og evt post brakt ut til flyet eller hentet i åpne ekspedisjonsbåter som på Sortland. Denne måten å ekspedere sjøflyene på ble benyttet helt til vi fikk "Kyllingmarkene" (småflyplassene)langs kysten. Kyllingmarkene fikk navnet sitt etter daværende samferdselsminister Håkon Kyllingmark(H) som var den som fikk satt igang arbeidet med bygging av småflyplassene. Den gangen var Norge et relativt fattig land, men denne revolusjonen innen samferdsel hadde vi heldigvis råd til.

The FM engine for the expedition boat from the seaplane port at Sortland is about to be completed. The boat is for the time located under the Ju 52 at the museum. Per is now putting the engine together. You cannot see that the cylinder has been heavily rusted. All parts of the engine will now turn around. The engine could probably start, but cooling will be a problem

For those who come from more urban areas:

FM is short for Fredrikstad Motorfabrikk which was one of several engine manufacturers that made smaller engines that were used in sharks (a still popular smaller typ of fishing boat) and other smaller wessels in the period before and after the WWII.

In most places where the seaplanes landed, there was no pir to dock at. Instead, passengers and  mail were brought out to the planes or picked up by small open boats as in Sortland. This way of handling the seaplanes was used until we got the “Chicken Fields” (short runways) along the coast. These small airfields, named "Kyllingmarkene", in Norwegian, were named after the at the time Secretary of Transport Håkon Kyllingmark (H), who was the one who started the process of building these small airfields mainly located along the coast. His last name, Kyllingmark, translated into English, is chickenfield). At that time, Norway was a relatively poor country, but fortunately we could afford this revolution in aviation.