De Havilland DH 100 Vampire

6. juni 1951 var jeg sammen med min far på Bodin kirkegård for å stelle på ei grav som lå helt i det nord-vestre hjørnet av kirkegården. Det var gråvær og relativt lavt skydekke, litt guffent vær med andre ord.

Plutselig hørte vi en plystrelyd som tiltok i styrke, og fra vår posisjon kunne vi se at det ble aktivitet rundt flyhangaren som lå mellom dagens Shell Stormyra og City Nord. En god del flysoldater samlet seg foran hangaren, og for enden av stripa sto en enslig person og observerte.

Plystrelyden tiltok i styrke, og ut fra skydekket kom et fly som vi aldri hadde sett maken til, uten propeller og med en forunderlig kropp. Like før flyet tok bakken spurtet personen som sto på stripa inn mot hangaren og sluttet seg til resten av tilskuerne.

Da flyet stoppet kom det mannskaper som tok tak i vingene og skjøv flyet bort fra rullebanen. Det var på tide, for fly nummer to landet like etter.

Vi fikk høre at det var to Vampire av typen ”Reaksjonsfly”. Betegnelsen kom av at de hadde en reaksjonsmotor. Husk at dette var i tiden før alt ble amerikanisert, ikke minst ord og uttrykk. I Nordlandsposten kunne vi dagen etter lese at flyene hadde valgt å lande i Bodø på grunn av dårlig vær på bestemmelsesstedet. Om det var Værnes eller Bardufoss husker jeg ikke.

Det var de to første ”reaksjonsflyene ” som landet i Bodø. Siden skulle det bli adskillige flere landinger.

Jeg har senere hørt at personen som sto ensom ute på stripa var gamle, gode kaptein Karlsen. Det siste har jeg ikke fått verifisert.

Sett og fortalt av Arvid Martinussen

Vampire i Norge

I 1941 utferdiget Air Ministry i England spesifikasjon E-6/41 som beskrev et enseters jet-drevet jagerfly bevepnet med 4 stk 20 mm kanoner, toppfart minst 500 mph (800 km/t) og «combat radius» på 300 miles (480 km). Samtidig pågikk utviklingen av en turbojet motor med lovende utsikter. Det var Halford H-1 utviklet av major F.B Halford

.Prototypen av motoren utviklet 1500 lbs (680 kg) trykkraft. Etter diverse modifikasjoner ble neste utgave gitt betegnelsen Goblin 1 med 2700 lb (1220kg) trykkraft. Prototypen av flyet som først ble kallt «Spider Crab», senere omdøpt til Vampire, var utstyrt med en Goblin 1 turbojet. Den foretok sin første prøvetur den 29. september 1943, prøveflyger var Geoffrey De Havilland Jr. Royal Airforce bestillte etterhvert 120 stk, senere 180 stk.Disse ble bygget av English Electric, da De Havilland fortsatt var opptatt med produksjon av Mosquito. Totalt produserte English Electric over 1000 Vampire.

Det kan nevnes at den første serieproduserte Vampire fløy første gang ca tre uker før den 2. verdenskrig sluttet.

Da Norge skulle gå inn i jetalderen var det Vampire som ble valgt etter å ha blitt evaluert av testpilot Eirik Sandberg. Den 21 feb. 1948 ble det inngått kontrakt med De Havilland Aircraft Co om levering av 4 stk Vampire F. Mk. III til en pris av £ 23961 pr fly. Disse ble overtatt i mai 1948, og ble oppsatt som egen flight ved 331 skvadron. I løpet av 1948-49 ble ytterligere 16 fly innkjøpt, og den 15 juli 1949 ble 336 skvadron opprettet og overtok samtlige Vampire.

Forsvarskommisjonen av 1949 besluttet å styrke Luftforsvaret, med det resultat at det ble innkjøpt 36 nye Vampire. De nye flyene var av typen FB.Mk. 52, den hadde kraftigere motor og forsterket vingekonstruksjon som tillot opplasting av bomber og raketter.

Skvadron ble opprettet 22 mai 1950, og fikk tildelt de nye flyene, og da 336 skvadron høsten 1952 ble oppsatt med F-84 Thunderjet, overtok 337 skvadron samtlige Vampire. Behovet for jettreningsfly meldte seg etterhvert og 6 stk tosetere T.Mk. 55 ble anskaffet.

337 skvadron flyttet til Værnes i april 1953, men etter bare 1 ½ år på Værnes blir skvadronen nedlagt pr 31 des 1954. Totalt antall Vampire i Luftforsvaret var 62.

Skvadronen gikk nå over til å være lagringsavdeling. Utover vinteren ble det foretatt vedlikeholdsflyging og motorkjøring for å holde flyene operative i påvente av eventuelle kjøpere.Noe salg ble det ikke , og de fleste enseterne ble hugget i 1957.

Noe som kanskje ikke er så allment kjent er at to av våre Vampire ble benyttet til undersøkelser av ozonlaget allerede i 1955!

En toseter fikk montert de nødvendige instrumenter og utstyr, dette foregikk på R&E avdelingen på Værnes under ledelse av Luftforsvarets Forsyningskommando og en engelsk professor. Flygingene foregikk på Bardufoss sommeren 1955 i høyder over 40 000 fot. Professoren satt vanligvis selv i høyre sete og betjente utstyret, men etterhvert ble etpar mekanikere sjekket ut. Bortsett fra avleveringen av de to siste toseterne til RAF i november 1955, kan en vel anta at returflygingen fra Bardufoss til Værnes var en de siste flyginger med Vampire i Luftforsvaret.

Museets Vampire er en FB. Mk. 52.Kjennetegn ZK-U, serienr V0184. Den kom til Luftforsvaret den 16. mai 1950. Den kom sammen med 3 andre fly, og de ble fløyet hjem av maj. Jørstad, ltn Harby , ltn Stigset og obltn Halle. Flyet hadde ved mottak kjennetegn B-BI og ble tildelt 336 skvadron. Senere forandret til PX-I.

Da 336 skvadron gikk over til F-84, ble flyet overført til 337 skvadron.

Flyet var i tjeneste ved 337 skvadron til den ble nedlagt i des 1954, deretter lagret på Værnes og avsatt til museumsformål.

ZK-U har totalt 618 flytimer.

When Norway should enter "the jet age", the Vampire was chosen after being evaluated by test pilot Eric Sandberg. On February 21th, 1948, a contract was signed with De Havilland Aircraft Co. for the delivery of 4 Vampire F. Mk. III at a cost of £ 23,961 per aircraft. These were taken over in May 1948 and were erected as a separate flight at the 331 squadron. During 1948-49, an additional 16 aircraft were purchased, and July 15th, 1949, the 336 squadron was established and took over all Vampires.

The Defense Commission of 1949 decided to strengthen the Air Force, with the result that 36 new Vampire were purchased. The new aircrafts were model FB.Mk. 52. They had a more powerful engine and reinforced wing structure which allowed uploading of bombs and missiles.

The squadron was established in May 22th, 1950, and was assigned the new aircrafts. When the 336 squadron in the autumn of 1952 was established with F-84 Thunderjets, the 337 squadron took over all Vampires. The need for jet planes for training increased, and 6 two seats T.Mk. 55 were acquired.

The Vampire at the museum is a FB. Mk. 52. Registration ZK-U, serial number V0184. It arrived at the Air Force on May 16th 1950. It came together with three other planes and they were flown home from England by maj. Jørstad, ltn Harby, ltn Stigset and obltn Halle. The plane had upon receipt registration B-BI and was transferred to the 336 squadron. Later the registration was changed to PX-I.
When the 336 squadron converted to the F-84, the aircraft was transferred to the 337 squadron.

The plane was in service at the 337 squadron until the squadron was shut down in Dec 1954, then stored at Værnes and deposited for museum purposes.
ZK-U has a total of 618 flight hours.