Et 60 års luftfarthistorisk tilbakeblikk

.

  1.   Et 60 års luftfartshistorisk tilbakeblikk

                                            ( 1947 – 2007)

Allerede i 1922 landet sjøfly på Narvik havn. Men flypioneren Wiggo Wideøe uttalte i januar 1946 at Narvik havn ikke egnet seg til datidens moderne sjøfly Dermed mistet Narvik sine flyanløp. Dette ble sterkt imøtegått av de flygere som var med i de selskaper som hadde rute på Narvik 

Flyinteresserte Narvikfolk, blant dem flere av byens handelsfolk var ikke enige i Widerøes syn.

Det viste seg jo også senere at Wideøre tok feil.

De gikk derfor sammen om å etablere et eget flyselskap med sete i Narvik.De var så fremsynte at de ville satse økonomisk for at dette skulle kunne bli et fremtidig transporttilbud

til og fra Narvik.Det gjorde man også i Bodø, Svolvær, Harstad og Tromsø ved å tegne aksjer i selskapet

På et konstituerende møte 15.mai 1946 ble selskapet stiftet med kjøpmann Reidar Rognmo som formann.

Selskapet målsetning var å bli et luftfartsselskap som skulle betjene trafikken i landsdelen.

Flyselskapet fikk navnet Polarfly, eller det fulle navn:

       ”Polarfly”- Nord-Norges Luftfartsselskap A/S 

Selskapet hadde som formål å drive allslags erversmessig flyging som rute-,post, ambulanse, leilighets- og reklameflyging samt turist og turflyging .

Førstevalg av fly til selskapet var to JU-52 med plass til 16 passasjerer. Dette var sivilutgaven av de JU-52 som landet på Hartvigvannet i 1940. 

Men man anskaffet  isteden 3 brukte Norseman sjøfly fra det amerikanske militærvesenet i Tyskland med plass til 6 passasjerer.Flyene kostet den gang 9000 dollar pr. stk.(ca kr.45000,-)

Søndag 1. juli 1947 ankom de 2 første til Narvik.

Forsinkelsen med flyenes ankomst til Narvik var at det måtte monteres flottører. Flyene var levert med hjulunderstell. Leveransen av disse flottører ble kjøpt fra Amerika og de ble montert på flyene i Horten

Selskapet søkte om å få konsesjon for ruteflygning, men det skulle vise seg å ta noe tid før denne ble gitt. Inntil denne ble gitt ble flyene benyttet til taxiflygning, transport  og ambulanse oppdrag.

Opplegget var en flyrute fra Narvik til Bodø via Svolvær og som skulle korrespondere med DNL,s nord-norge rute( Det Norske Luftfartsselskap) samt daglige avganger til Harstad, Svolvær og Tromsø-

Selskapet hadde ingen hangar i Narvik, derfor måtte flyene stasjoneres i Bodø og Tromsø om vinteren.

Selskapet hadde problemer med bl.a. havnevesenet for å få etablere seg på Fagernes, men etter

en tids forhandlinger ble man enige om at dette var det mest egnede sted for ekspedisjon og hangar.  

Januar 1947 ble det bestemt at flyhavna skulle ligge på Fagernes etter at havnfogden, styreformann Reidar Rognmo og disponenten for selskapet Berg Pettersen hadde gjort befaring på området.

Før konsesjon for ruteflyging ble gitt, måtte selskapet holde flygingen vedlike med andre oppdrag som taxiflyging, ambulanseoppdrag og transport av jegere og fiskere til fjellområdene.

En flytur i september 1947 Narvik-Tromsø –Narvik med fotballsupportere kostet kr.100,-

Konsesjon for ruteflyging ble gitt selskapet i juli 1947.

Man begynte så med flygninger til Bodø, Sortland, Harstad og Tromsø

Første driftsår var vanskelig på grunn av at klargjøring og leveransen av flyene ble sterkt forsinket samt dårlig vær.

Driftperioden var på grunn av mørke og sikkerhetsbestemmelsene fra april- oktober.

Man måtte fly såkalt kontaktflyging. Flyene hadde ikke instrumentsflygingsutstyr.

Selskapet bygget en radiostasjon på Fagernes og på den måte fikk man gitt melding til flyene om landingsforholdene på havna i Narvik

Som selvstendig selskap ble tiden kort. Allerede i 1948 ble selskapet slått sammen med Widerøe,s Flyselskap, men før den tid hadde man planer om å flytte selskapet sørover for å kunne benytte flyene der i den perioden de ikke kunne anvendes i ruteflyging her nord.

Det nye selskapet gikk da under navnet Widerøes Flyselskap og Polarfly A/S

I mai 1951 ble en merkedag for Narvik og Nord-Norges samferdselshistorie. Da fikk det nye selskapet konsesjon for sin første flyruteopplegg i egen regi.

21.mai 1951 ble en merkedag. Kl.0630 tok et av Norseman flyene av fra Narvik via Svolvær og til Bodø hvor det landet kl.0830. 

Mangelen av en hanger gjorde det vanskelig å ha flyene stasjonert i Narvik hele året.

Derfor ble flyene stasjonert i Bodø og Tromsø hvor de utførte oppdrag i den perioden hvor ruteflygingen bla.var innstilt

1953 ble hangaren på Fagernes tatt i bruk. Her kunne man utføre vedlikehold under tak som var nødvendig. Man hadde til da hatt en såkalt nesehanger hvor flyenes motor kunne vedlikeholdes under tak 

Navnet Polarfly ble beholdt sammen med Widerøe frem til 1958. Da besluttet generalforsamlingen i selskapet at navnet skulle være Widerøes Flyveselskap A/S og som fortsatte med sjøflyvirksomheten.

I oktober 1971 tok det siste sjøflyet i rute fra Narvik.

30.august 1972 ble den nye flyplassen i Narvik tatt i bruk.

En epoke var slutt for sjøflyruta.

I referat ( Ofotens Tidende) fra etableringen 1945/1947 går det frem at Narvik kommune var lite positiv til å støtte en flyforbindelse til og fra Narvik.

Det samme kan man si nå skjer, 60 år etter når det gjelder Narvik Lufthavn, Framnes.