|
Utviklingen av dette flyet startet etter en omfattende markedsanalyse spesielt blandt Nato og Seato statene. Konseptet var et lettvekts- lavkostnads jagerfly som skulle kunne operere fra primitive baser, og med små krav til vedlikehold. Flytypen var tenkt som en del av våpenhjelpprogrammet fra 60 årene. Prototypen, SN 59-4987, fløy første gang den 30. juli 1959, prøveflyger var Len Nelson. I mai 1962 kom bekreftelsen fra forsvarsdepartementet på at N156, som var Northrops betegnelse, var godkjent som den nye våpenhjelpjageren. I oktober samme år ble kontrakt inngått om bygging av 71 ensetere og 15 tosetere, nå med USAF betegnelse F-5A og F-5B. Den første F-5A fløy jomfruturen fra Edwards Air Force Base den 31. juli 1963. Northropfabrikken bygget iallt 617 F-5A og 183 F-5B. På slutten av 60 tallet kom den 3. versjonen, det var RF-5A, fotorekognoseringsflyet. I prinsippet en vanlig F-5A, men den hadde en modifisert neseseksjon som tillot montering av inntil 4 KS-92 kameraer. 89 eksemplarer ble bygget. Da Luftforsvaret skulle anskaffe en avløser for F-86F og F-86K, var flere flytyper med i vurderingen. Til slutt sto en igjen med 3 flytyper: Douglas A-4, Northrop F-5 og Lockheed F104H. Personell fra Luftforsvaret var i perioden september /oktober 1993 i USA for å teste disse tre flytypene. Resultatet vet vi nå, F-5 Freedom Fighter ble valgt. Imidlertid ønsket Luftforsvaret visse modifikasjoner på våre fly. Endel av disse endringene måtte kanselleres da de ble meget kostbare. Av viktige endringer som ble utført var øking av platetykkelsen i vingene, og varmeelementer for avising av frontdeksel på canopy og luftinntak. Luftforsvaret mottok i alt 108 F-5, 78 F-5A, 14 F-5B og 16 RF-5A. De ble satt opp i seks skvadroner: 332, 334, 336, 338, 717og 718. De fire første primært oppsatt med F-5A og 2 F-5B, 717 skvadron fikk de 16 RF-5A, og 718 skvadron som etterhvert fikk betegnelsen «Luftforsvarets Flytaktiske Skole» fikk tildelt både F-5A og F-5B. |
Flytypen har nå vært i tjeneste i over 30 år i Luftforsvaret og har gjennomgått flere modifikasjons- og oppdateringsprogrammer. Endel F-5 har havarert, noen er overført til Hellas og Tyrkia, andre er brukt som bytteprosjekter for å skaffe andre flytyper til Forsvarsmuseet. Noen er også brukt i undervisningen ved Luftforsvarets Tekniske Skole. Resten av våre F-5 er pr d.d. fortsatt i tjeneste ved 336 skvadron på Rygge. Museets F-5 er et fotofly RF-5A(G)-40 SN-68-9102, som har tjenestegjort ved 717 og 336 skvadron. Flyet har en total gangtid på 2929 timer.Det ankom Norge 9 juni 1969 og fikk kjennetegn AZ-J. Tatt ut av tjeneste 16 juli 1982, og var en tid instruksjonsfly på Luftforsvarets Tekniske Skole på Kjevik før det ble overført til Luftforsvarsmuseet i Bodø. Tekniske data: Motor: 2 stk J-85-GE-13 m/etterbrenner Max skyvekraft 1850 kg Vingespenn: 7,70 m Lengde:14,38m Høyde: 4,67m Vingeareal: 15,79m² Tomvekt: 3667 kg Maxvekt: 9333 kg Maxhast i 11000 m: mach 1,4 Marsjhast i 11000 m: mach 0,96 Rekkevidde m/ekstratanker: 2250 km Fast bevepning: 2x20m/m kanoner Ext. bevepn.: 7 stasjoner for raketter/bomber |
|
|
|
||
|
In May 1962 the Ministry of Defense confirmed that the N156, which was Northrop’s designation, was approved as the new Weapon Aid fighter. In October the same year a contract was signed for construction of 71 single-seats and 15 two-seats, now with USAF designation F-5A and F-5B. The aircraft was in service in the Air Force for more than 30 years and has been subject to several modifications and updating programs. Some F-5 has crashed, some are transferred to Greece and Turkey, others are used as switch objects to obtain other aircrafts to the Norwegian Armed Forces Museum. |
Some are also used for teaching at the Air Force Technical School and other technical schools. The museum's F-5 is a photo version, RF-5A (G) -40 SN-68-9102, and has served at 717 and 336 squadron. |
Les mer: http://no.wikipedia.org/wiki/Northrop_F-5_Freedom_Fighter