GLOSTER GLADIATOR II

Mer informasjon fra museet

Engelsk enseters jagerfly fra slutten av 1930 årene. Et av de siste dobbeltdekkede jagerfly i produksjon.

Norge anskaffet 6 fly av typen Gladiator Mk I i 1938. Ytterligere 6 fly ble innkjøpt sommeren 1939, disse var Mk II.

Den niende april 1940 hadde jagervingen på Fornebu 10 Gladiator, syv av disse var kampklare. Tyske transportfly med jagereskorte var i ferd med å lande på Fornebu, da vingens luftdyktige fly gikk på vingene og tok opp kampen.

Intense luftkamper utspant seg og tre tyske Heinkel 111 og to Messerschmidt Bf-110ble skutt ned.

Flere Gladiator ble skadet, to som landet, den ene for etterfylling av drivstoff og ammunisjon, den andre med motorfeil, ble ødelagt på bakken.

De øvrige fikk ordre om å lande annet sted. Siden andre flyplasser var under angrep, måtte landinger skje på forskjellige islagte vann. En såret flyger krasjlandet på jorde i Bærum.

Den norske jagervingens krigsinnsats ble kort men hektisk og ærerik.

Museets Gloster Gladiator tilhørte det engelske flyvåpens 263 skvadron. Det ble fløyet inn til en feltflyplass på Lesjaskogsvann den 24 april 1940. Flyet kom fra det engelske hangarskipet HMS Glorious.

Skvadronen skulle yte luftstøtte til de norske og engelske infanteri-avdelingene som kjempet i Gudbrandsdalen.

Tyske bombefly angrep plassen flere ganger den 25 april , og 13 av de 18 flyene ble ødelagt eller skadet på isen.Flyvrakene sank til bunns i vårløysingen. Ved senere kamphandlinger og landingsuhell ble de resterende fly satt ut av spill. Ett fly ble imidlertid reddet, da skvadronen trakk seg ut.

Det var meningen at skvadronen skulle tilbake til Norge for å støtte det britiske ekspedisjonskorpset som hadde sitt hovedkvarter i Harstad.

Etter at 18 nye Gladiator Mk II ble stillet til rådighet, forlot skvadronen England ombord i hangarskipet «HMS Furious». Den 21 mai landet 16 av flyene på Bardufoss. De hadde store problemer med feilnavigering, svært dårlig vær, med lavt skydekke. To av Gladiatorene havarerte under denne overføringen. Skvadronen fløy over 40 tokt den 21 mai, dagen etter 54 tokt.

Tre av flyene ble den 26 mai overført til Bodø, etter at det ble anmodet om luftstøtte. Allerede samme dag var de i aktivitet for å forsvare norske og britiske styrker i Saltdal som var utsatt for tyske flyangrep. Ett av flyene havarerte ved avgang fra den primitive rullebanen. Kaptein Hull, som var detasjementssjef, skjøt ned 3 tyske fly over Saltdal den dagen.

Da tyske bombefly den 27. mai angrep radiostasjonen i Bodøsjøen, var de to gjenværende Gladiatorene på vingene for å forsvare byen.Men den ulike kampen med moderne kampfly (Messerschmidt 110 i dette tilfelle) endte med at begge ble satt ut av spill.

De tre engelske flygerne som kjempet så heltemodig mot overmakten over Bodø i maidagene 1940 var : F/LT C.B. Hull, F/O J. Falkson og LT. A. Lydekker. De omkom alle senere i krigen. Ved Luftfartssenteret i Bodø er det reist en minnestøtte over de tre flygerne.

Det var den kjente misjonær og legpredikant Ludvik Hope som sommeren 1940 kjøpte et av flyvrakene fra Lesjaskogsvannet av en skraphandler. Det ble lagret innendørs og tatt godt vare på. Forsvarsmuseet overtok flyet i 1977.

Det ble ble restaurert ved Rygge Flystasjon og Luftforsvarets Forsyningskommando. Det er tilbakeført til de opprinnelige farger og kodemerking tilhørende RAF 263. squadron.

The Gloster Gladiator at the museum comes from the Royal Air Force 263 Squadron. It was flown to an improvised airfield established at a frozen lake at Lesjaskog on 24^th of April 1940. The aircraft came from the English aircraft carrier "HMS Glorious".

The squadron was supposed to provide air support to the Norwegian and British infantry units that fought in Gudbrandsdalen.

German bombers attacked the base several times on 25^th of April, and 13 of the 18 aircrafts were destroyed or damaged on the ice. The wrecks later sank to the bottom of the lake when the ice melted. As a consequence of enemy attacks and landing accidents, the remaining aircrafts were put out of action. One plane was however saved when the squadron withdrew.

It was intended that the squadron was going back to Norway to support the British Expeditionary Corps which had its headquarter in Harstad.

18 new Gladiator Mk II was made ready, and the squadron left England aboard the aircraft carrier "HMS Furious." On May 21th 16 of the planes arrived at Bardufoss. They had big problems with navigation errors, very bad weather, with low clouds. Two of the Gladiators crashed during this transfer. The squadron flew over 40 sorties May 21th and 54 sorties the next day.

Three of the planes were on May 26th transferred to Bodo, after a request for air support from the soldiers fighting the Germans in Saltdalen. The same day they were active indefending the Norwegian and British troops in Saltdalen which were exposed to German air attacks. One of the planes crashed during the take-off from the primitive runway. Captain Hull, who was the leader of the group, shot down three German planes over Salten that day.

When the German bombers on the 27^th of May attacked the radio station at Bodøsjøen, the two remaining Gladiators took off to defend the city. But in the battle against modern combat aircrafts (Messerschmitt 110 in this case) both of the remaining Gladiators were put out of action.

The three English pilots who fought so valiantly against Luftwaffe from their base in Bodo in May 1940 were: F / LT CB Hull, F / O J. Falkson and LT. A. Lydekker. They perished later in the war. Outside the Norwegian Aviation Museum there is raised a memorial in honor of these three brave English pilots.

It was the famous missionary and preacher Ludvik Hope who in the summer of 1940 bought one of wreckages from Lesjaskogsvannet from a scrap shop. The plane was stored indoors and well taken care of, and it was handed over to Forsvarsmuseet in 1977.

It was restored at Rygge Air Base and Luftforsvarets Forsyningskommando. It is painted in the original colors and code markings associated with RAF 263. squadron.