Planlegging av heving

Når du skal berge et fly som har vært i saltvann i nært på 70 år så kan du aldri gå ut fra at strukturen er sterk nok til å motstå belastningene ved en heving. Du har hele tiden flere ukjente faktorer som hver vil bestemme om operasjonen blir en suksess eller fiasko.

Flere dager før selve hevingen av flyet gjorde Nærøy Aquaservice og Folla Dykkerklubb den nødvendige festingen av løftestroppene. En tid i forveien var det ved Norsk Luftfartsmuseum forarbeidet spesielle forsterkninger for å montere på vingeforkanten. Løftestroppene ble deretter festet over disse forsterkningene. Stroppene var også forankring for fester som sikret motoren og propellen. Planen var å heise opp flyet i den stillingen som det hadde og så like under overflaten snu det i horisontal posisjon. Det skulle etter hvert vise seg at denne planen ikke var gjennomførbar.

Første problemet oppsto da en ikke kunne sikre motor og propell med å feste stroppene i propellen. Leira på bunnen rundt flyet var simpelthen for hard til at en kunne grave ned og slik feste stroppene rundt propellen. Alternativet ble at en sikret motoren ved å stroppe rundt motoren isteden. Dette ble utført i samråd med Nærøy Aquaservice og Folla Dykkerklubb. Jeg så det som viktig at både motor og propell ble berget sammen med skroget. Metoden viste seg å fungere utmerket, - nesten.

Hovedstroppene ble festet god tid i forveien men sikringen av motoren ble utført samme dag som hevingen fant sted. Selve løftet ble utført uten store problemer. For å få løsnet flyet fra bunnen måtte bergingsfartøyet ”Camilla” bruke 10 tonn på vinsjen! Når du så vet at tomvekten på flyet er litt over 2,5 tonn så er det lett å forstå kreftene som virket på en allerede svekket struktur.

Etter at flyet ble klart av leira, indikerte vinsjen en belastning på 6 tonn. Trekker du da i fra tomvekta på flyet så har en vekta av leira som gjennom årene hadde samlet seg inne i konstruksjonen!

Bergingsbåten ”Camilla” forlot hamna i Rørvik Kl. 0900. ”Gul 3” brøt overflaten rundt 1200 og hele ekspedisjonen var tilbake i Rørvik Kl. 1530!

Trekker en fra to timer på transportetappen så skjønner en at hele operasjonen gikk utrolig raskt. Denne tiden inkluderer også festing av stroppene for motoren. Det gir også en indikasjon på profesjonaliteten som ble vist av de involverte.

Ekstrastroppene som sikret motoren til flyet var ikke tilstrekkelige til å holde motoren absolutt rett i forhold til skroget, Motoren beveget seg litt sideveis og dette resulterte i at kanonen som stikker nesten halvmeteren inn i cockpit, kilte seg fast i brannskottet.

 På grunn av begrenset plass på dekket til bergingsbåten ”Camilla” klarte vi ikke å få denne løsnet fra flyet i rom sjø. En beslutning ble derfor tatt på å la flyet henge vertikalt i kranen med motoren hvilende mot dekket på ”Camilla”og så heise flyet i den stillingen opp på kaien.Dette resulterte igjen i at vi ikke hadde muligheter til å løsne den ekstra stroppen som var rundt halen på flyet før nedsettingen på kaien. På grunn av at halen allerede var sterkt svekket strukturelt, og at de mest verdifulle delene for oss var i fremre del av flykroppen, tok vi en kalkulert risiko på at det ville gå bra likevel! Ved kaia klarte vi til slutt å løsne motoren fra flyet.

Selve nedsenkingen på kaia gikk bra, - nesten. Mistanken vår om at halen ville brekke av slo til da flyet var senket nesten i horisontal posisjon. Brekkasjen skjedde i det punktet der festestroppen gikk. Imidlertid var dette på et punkt der vi ikke skadet noen detaljer av betydning for gjenoppbyggingen.

På kaia sto det klart et team på 18 entusiaster fra Norsk Luftfartsmuseum, Bodø Luftfartshistoriske Forening og en del medhjelpere fra Rørvik-området som med liv og lyst gikk løs på den store oppgaven med demontering og preservering.

På grunn av transportstreiken står ennå vingene igjen på kaia i Rørvik. Vi vil forsøke å få disse oppover til Bodø så snart vi kan få det til.

Uka etter hevingen har vært svært hektisk med videre demontering og preservering av de mest sårbare delene. Sommeren vil nok gå med til demontering og preservering av alt som ble berget. Allerede nå har vi avtaler på gjenoppbygging av vingene så vel som bakparten av flykroppen. Dette vil skje i utlandet.

En lokal gruppe vil starte oppbyggingen av motoren bare lokaliteter og verktøy kommer på plass. Dette vil skje i Mo i Rana.

Jeg vil få benytte anledningen til å takke spesielt mannskapet fra Nærøy Aquaservice og mannskapet på ”Camilla” samt Folla Dykkerklubb for entusiasmen og hjelpen de ga oss i bergingsoperasjonen. Absolutt profesjonelt gjort!

Uten den innsatsen ville vi ikke fått denne tilveksten til museets samlinger. Også må nevnes den positive innstillingen som møtte oss fra hele lokalsamfunnet i Rørvik.

Norsk Luftfartsmuseum har besluttet at Messerschmitten som om noen år vil bli utstilt i museet vil bli ”Gul 3”. En passende hyllest til lokalsamfunnet i Rørvik som gjorde alt dette mulig!