Twin Otter

Mer informasjon på museet

Arbeidet med å konstruere DHC-6 Twin Otter begynte i januar 1964. DHC-6 er et såkalt «STOL» fly , short take off and landing, eller på norsk et kortbanefly.

Byggingen av den første serien startet i november samme år, og den første prøve-flygingen fant sted 20 mai 1965.

Den første leveransen av et produksjonsfly var i juli 1966, til Ontario Land og Skog Departement. I juni 1968 var bestillingene kommet opp i 300 fly med kunder fra store deler av verden som hadde behov for et transportfly som kunne benytte seg av korte , primitive flystriper. Det ble også utviklet et sjøfly som bl. a . ble levert til det Peruvianske Flyvåpen.

I Canada ble det også godkjent som vannbomber for bruk mot skogbranner.Flyet kunne laste 1000 l vann.

Den første serien var DHC-6-100, den neste utgaven ,serie 200, fikk større bagasjerom foran ved at nesen ble forlenget og at bagasjerommet i halen ble større.Denne serien ble innført i april 1968.

I 1969 ble serie -300 presentert, den største forandringen var sterkere motorer,og som følge av det kunne totalvekten/nyttelasten økes.

Widerøes Flygeselskap som ble opprettet i 1934 hadde i alt vesentlig drevet ruter på kysten med sjøfly. Etter krigen var det Norseman som ble benyttet, i midten av -50 årene overtok DHC-3 Otter sjøflyrutene.

I 1966 la Widerøes fram et forslag til lokalflyruter i Norge, det gikk ut på bygging av 19 småflyplasser over hele landet.

I mai 1966 demonstrerte De Havilland Twin Otteren i Norge, i mars 1967 foreslo samferdselsminister Håkon Kyllingmark en prøverute Værnes-Helgeland-Bodø med Twin Otter. Forslaget ble vedtatt. Widerøes kjøpte en 19 seters Twin Otter-200, og startet med utdannelse av personell for den nye flytypen.

I juli 1968 startet regulær trafikk mellom Værnes, Namsos, Brønnøysund, Sandnessjøen Mo i Rana og Bodø. I 1969 ble utgangspunktet til Bodø, og i 1970 ble rutefrekvensen økt til to ganger daglig. Prøveruten ble ansett som vellykket og Stortinget vedtok 12. juni 1969 og gjøre den permanent og å fortsette utbyggingen av kortbanenettet.

I 1971 gikk Widerøe over til den nye utgaven DHC-6-300 som ble anskaffet i et antall av 4. I 1980 hadde selskapet ialt 14 fly av -300 typen.

Etter at DHC-7 kom inn på rutene gikk antallet av Twin Ottere ned, og etter at DHC-8 nå har overtatt, er det bare en igjen for å betjene Berlevåg inntil en ny rullebane er bygget som kan brukes av de nye flyene.

Museets Twin Otter, LN-LMN, ble anskaffet 18/6-68, og åpnet landflyruten mellom Trondheim og Bodø 1/7-68. Flyet var i kontinuerlig drift til det ble solgt til Tyskland 27 mars 1971, da den nye utgaven DHC-6-300 ble innkjøpt i et antall av 4. Det hadde da vært 4500 timer i luften på kortbanenettet.

 Antall passasjerer fraktet :47.000. Post aviser etc ca. 550.000 kg. I 1976 ble flyet videresolgt til USA(leasingfirma) .Air Sattelite kjøpte flyet i 1988/89 og opererte det som charter/fraktmaskin for Hydro Quebec i det nordlige Canada inntil det havarerte under avgang 20.1.1992. Det blir oppgitt at flyet da hadde 36.800 timer i luften.

Flyet ble kjøpt og hentet til Bodø hvor det er restaurert og tilbakeført slik det var da det komtil landet i 1968.

Tekniske data:

Vingespenn: 19,81 m

Lengde: 15,77 m

Høyde: 5,66 m

Totalvekt: 5670 kg

Max hastigh.: 338 km/t

Økonomisk marsjhast.: 277 km/t

Motor:

DHC-6-200: 2x P&W PT-6A -20, 579 hk

DHC-6-300: 2x P&W PT-6A -27, 652 hk

Antall seter : 22

Rekkevidde -200: 1521 km