Montering i utstillingslokalet

Klargjøring til utstilling

Mandag morgen, 14. september 2020, var det samling i "Himmelrommet" på NL for å gjøre en siste innsats på Me 109 før utstillingen. De som møtte opp var først og fremst de som har vært med på restaureringen av flyet, i tillegg til sjefen for LMU maj. Anders Utgår og kurator Mike Loftus fra Luftfartsmuseet. I tillegg kom noen som gjerne ville hjelpe til om det skulle bli behov for ekstra hender.

Er ikke ferdig enda!

Flyet og vingene er kommet på plass, og Anders sjekker at alt er klart.

Halen heves og settes på paller for å få flykroppen i en tilnærmet vannrett posisjon. Da blir det lettere å få på plass vingene.

Høyre vinge gjøres klar til montering. Vingene var plassert på hver sin vogn med hjul under. Paller og madrasser sørget for at vingene lå i tilnærmet riktig høyde ved monteringen. I tillegg var de godt beskyttet under transporten fra verkstedet og til utstillingrommet.

Bård, John, Anders og Kjell er klar til innsats.

Jekketralla var i tillegg til kranen det viktigste løftehjelpemidlet.

Det fine med nytt, skikkelig verktøy, jekketralle og kran, er at høyden kan justeres nesten på millimeteren. John er klar til å motta instrukser.

Gunnar hadde tatt med hjemmefra et klenodium, en gammel sveivegrammofon og 78 plater. Jammen var det god lyd i antikviteten.

Litt av det som ligger mellom vinge og skrog, og skal kobles sammen til slutt.

Venstre ving. Anders nyter lyden av bolten som glir inn noen millimeter for hvert slag. Det er en egen lyd fra hammerslagene når bolten har entret, og glir litt inn for hvert slag.

Dropptanken skal monteres under flyet. Det sies at amerikanerne på slutten av krigen modifiserte festene og brukte de tyske tankene på noen av sine jagerfly når de fløy ekskorte for bombeflyene langt inn over Tyskland.

To 20 mm maskinkanoner skal monteres, en under hver vinge.

Maskinkanonene under vingener står inni hver sin "pod" som det så fint heter. Geir, Mike og delvis skjult Ketil, monterer våpensystemet på venstre side. Her prøvemonterer de poden.

Fint fly, men noe vesentlig mangler. Uten propeller, ingen jager. Hovedmaskinkanonen fyrer av 20 mm granatene gjennom hullet i den svarte og gule spinneren.

De nye propellbladene var godt innpakket og beskyttet mot skader.

Første propellblad skrues inn.

Med en god og stødig stillasje gikk monteringen av de to neste bladene greit.

Alle tre er kommet på plass.

Alt vel så langt. Det er som når du får satt på listene etter å ha pusset opp stua: Det ser så utrolig mye bedre ut.

Nå gjenstår:

  • Gjøre ferdig monteringen av de to ekstra maskinkanonene
  • Montering av vingetippene
  • Montere dropptank
  • Sette på dekslene i overgangen mellom vinge og skrog
  • Rulle ut kunstgresset
  • Få på plass trappa til galleriet
  • Henge opp plakater med tekster og bilder
  • Åpne opp ett eller begge motordekslene

Det kommer flere bilder etter hvert fram mot åpningen av utstillingen

...

Et nyttig verktøy er kranen som Bård skal løfte opp halen med.

Det er trangt, og hele tiden er det muligheter for å skade noe. Her løfter Mike opp antenna slik at den går klar av kranarmen.

Gunnar hadde ansvaret for å lede hele prosessen. Han har vært med på restaureringen fra begynnelsen, og har montert/demontert vinger flere ganger. Her vises sammenkoblingene med ører og gafler veldig godt. Hovedproblemet er å få vingen plassert slik at festene får rett inngrep, på brøkdelen av en millimeter, slik at vingeboltene glir på plass uten at det oppstår skader på bolter eller fester.

Slik ser det ut inne ved vingerota sett forfra. Foruten vingefestene skal det kobles kabler, hydraulikk og andre overføringer.

Her vises de to hovedfestene sett bakfra. I tillegg er det en tredje bolt av mindre format nærmere forkanten av vingen.

Det er i anledning utstillingen bygd et galleri som publikum kan gå opp på for å få oversikt over flyet og ta bilder.

PS. Det kommer også en skikkelig trapp!

Opp, ned, fram og tilbake; til slutt kom ting på plass, og vingen satt som den skulle.

Høyre vinge er på. Tid forkaffe. John, som er nestoren oppi det hele, synes å være fornøyd så langt.

Venstre ving klar til å settes på plass.

På veggen i bakgrunnen er utkast til plakater hengt opp som en prøve. Det gjelder å finne rette rammer, bakgrunnsfarger, trykk og bokstavtyper. Heldigvis har museet fagfolk også på dette området, men det skader ikke med innspill også fra menigmann.

På undersida av vingen var det flere ting som måtte beskyttes. Den svarte boksen med rulle festet på skroget er inntaket for 20 mm ammunisjon til hovedkanonen. Ladeluka vises i kanten på vingen.

For ikke å skade noen utsatte deksler, ble disse løsnet fra undersiden av skroget.

Dekslene er løse på begge sider så nå er det god plass for øyefestene som vingeboltene skal gjennom.

Første gang vingene skulle monteres, plagdes vi mye med å få øyene i festene til å stå over ett. Det et ikke noe slark å gå på. Enten passer det eller ikke.

Løsningen ble å dreie noen styrebolter som var litt kon i ene enden slik ar de lettere entret inn i hullene.

Gunnar bruker her en dor for å slå styrebolten såpass langt inn at vingebolten får tak. Øvre vingebolt er den lille saken som ligger på vingen. Den sikres med en mutter på undersiden.                                          

Når styreboltene var kommet på plass, ble vingeboltene slått inn mens de skjøv styreboltene ut. Denne bolten er også løftefeste for flyet.

Trekassen under vingen er satt på for å beskytte deler av våpensystenet under transport og montering av vingen. Den svarte saken til høyre for trekassen er en del av festet for kanonen.

Den røde saken som stikker ut fra ballanseroret er ei motvekt som skal forhindre "flutter". Uten motvekta kan roret finne på å oppføre seg som et flagg i sterk vind, dvs. slå frem og tilbake. I dette tilfellet opp og ned, og ødelegge roret.

Mike og Ketil måtte lirke og lure litt før kanonen kom på plass i opphenget.