Modellfly og utstyr

 

17.05.2017
Harald Orvins Wakefield har en en-bladers propell med motvekt som fremdrift. Det er en form for propell som ikke er vanlig, men som gjennom mange konkurranser viste seg å være ganske effektiv. Motvekten er for å skape ballanse når enheten snurrer rundt. Når gummistrikket er trukket opp, drar det skiven bak spinneren bort fra spinneren og propellen kan snurre fritt. Propellen er hengslet og kan folde seg bakover. Når den går rundt, vil sertrifugalkraften dra den utover. Når strikken har gjort jobben og er blitt slakk, møtes spinner og plate. Den ene har et hakk, den andre har en tapp og de griper inn i hverandre og propellen stopper i en bestemt stilling. Vindpresset får propellen til å folde seg langs kroppen til flyet og dermed redusere luftmotstanden betraktelig. Motvekta av bly er festet til to tynne stålstrenger og representerer minimalt med luftmotstand ved de hastighetene vi her snakker om.


11.05.2017

Klikk på bildet.

Modellflynytt

Så er enda et restaureringsprosjekt ferdig.  Nå er siste hånd lagt på Harald Orvins Wakefield modell. Orvin deltok med modellen i VM i London i 1949.  Wakefield-klassen var den gangen modellflyvingens "Formula 1".  Flyet er litt uvanlig i det det har en enblads folder propeller med motvekt. Det er faktisk ganske effektivt.  En annen uvanlig  detalj er understellet.  Det har bare et hjul og flyet balanserer på siderorene. Understellet legger seg inn under skroget når stikken blir slakk.  Vanlig på den tiden var 2 hjuls fast understell.. 

Formen på flyet kan virke litt rar.  Den kommer av at datidens konstruksjonsregler favoriserte feite kropper og små vinger.  Flyet er utrolig lett bygd. Drivkraften var strikkmotor som er en vitenskap i seg selv.  Man måtte ha strikk av rette typen gummi, smøre den med hjemmelaget heksebrygg, og ellers stelle vel med strikken skulle den holde seg. Modellen er bygd i tynne balselister og trukket med dopet papir.

Museet fikk modellen via Per Hoff.  Da vi fikk den var store deler av betrekningen i filler, og deler var knekt av spenningen i betrekningen. 

Restaurering av modeller er en utfordring.  Alle modellflyvere har sin "stil" og måte å gjøre ting på, og det må kopieres under restaureringen. At denne modell var svært lett bygd, var en ekstra utfordring.

Harald Orvin var en av våre toneangivende modellflyvere.  Han var aktiv i NAK, og arbeidet i mange år med kadett-utvekslingen.

Med hilsen BLHF

Gunnar Koch

11. desember 2014

Hej,

jag önskar God Jul og et Godt Nytt År til dig.

Bifogar några inspirerande bilder av min lilla Ju 88 från förra sommaren.

Mvh

Ilkka Klemetti

10. desember 2014

Dette helikopteret har en mekanisk orginal, og urørt og fullt funksjonell JR GYRO . Helikopteret fløy en kort «lift off» 14.april i år og det ble filmet, og da var gyroen i bruk.

Servoene var imidlertid nye og radio brukt var Futaba  18 MZ.

Jeg har dessverre ikke den orginale JR PCM 9 radioen som jeg brukte først, men jeg har etterfølgeren, PCM10 som jeg brukte mest til dette helikopteret når det var i bruk.

Radioen skal dere få med. Skal prøve �= 5 finne en mottaker også.

Jeg har også mange utgaver av tidstypiske modellhelikopter tidsskrifter fra denne perioden som var den egentlige starten på denne grenen av modellfly midt på 80 tallet.

 Men det er et betydelig problem her: nemlig å få det brakt uskadet til museet. Å få pakket dette utstyret for garantert skadefri forsendelse via posten eller et annet selskap vil bli svindyrt.

Jeg har et forslag: Hva om luftforsvaret tok hånd om transporten – de er jo ofte på Torp flyplass (jeg bor i Larvik som er like ved ) med øvelseslandinger/takeoff – eller kanskje Widerøe kunne se litt «sponsing/reklame» i et slikt prosjekt? Dette vil i såfall kunne være godt artikkelstoff til MI, fagtidsskriftet for modellflygere /NLF der også museet kunne ha blitt profilert.

Hva tenker du om den siden av saken?

 

Vennlig hilsen

Per Klepaker

Link til Modellflynytt - Nostalgia: http://www.modellflynytt.no/showthread.php/37028-Nostalgia?highlight=nostalgia

NB: Helikopteret ble sendt med Widerøe, og kom fram i god behold. Takk til Widerøe

Vi takker ja til ditt tilbud om et Schluter Champion modellhelikopter.  Det vil passe godt inn i samlingen våre.  Med hensyn til modellfly ønsker vi å ta vare på tidstypiske gjenstander som viser utviklingen i sporten, og gjerne også “merkesteiner” i utviklingen.  I så måte passer helikoperet ditt godt inn.

 

Vi har en egen modellfly-utstilling i museet som blandt annet inneholder Per Hoffs pinne modell fra 1935, Ottar Stensbøls norgesrekordsettende  Bergfalke og  en av norges første radiostyrte modellfly. Den sivile delen av utstillingen i museet er nå under omarbeiding så vi kan ikke garantere når helikopteret ditt vil bli utstilt.

 

Send gjerne med helikoperet en beskrivelse av historien til flyet og eventuelle bråsjyrer og handbøker.  Bilder av fly og eier er også god dokumentasjon.

 

Har du annet gammelt helikopterutstyr er vi interessert.  Blandt de ting vi mangler er en gammel mekanisk gyro og en tidlig helikopter-radio.  Futaba modell 1979 står i så måte øverst på ønskelista.

 

Modellflysamlingen til Norsk Luftfartsmuseum er bygd opp og administreres av Bodø Luftfartshistoriske Forening som står for det frivillige arbeidet ved museet.  Arbeidet pågår i nært samarbeidet med pensjonerte men nå deltidsansatte teknisk konservator Birger Larsen som tidligere var en meget aktiv modellflyver.  Grunnen til at det er blitt slik er at vi er de eneste på museet som har peil på og interesse for modellflyving.

Vi takker så meget for gaven.

 

Med vennlig hilsen

Norsk Luftfartsmuseum

Gunnar Koch

BLHF

Klikk på bildet!

Norsk luftfartsmuseum har fått en Schlüter Champion
 
Flymuseet har nettopp mottatt et Schlüter Champion modellhelikopter fra Per Klepaker i Sandefjord.  Helikoperet ble fraktet nordover av våre venner i Widerøes.
Helikopteret er komplett med JR PCM 10 radio, bakkeutstyr og bruksanvisniner.  Det har en Webra 61 motor og mekanisk gyro.   Det er en typisk representant 1980-talls teknologi.
Schlüter var på 70 og 80-tallet den ledende produsenten av modellhelikopteret, og bidra sterkt til utviklingen av pålitelige og lett kontrollerbare helikoptere.

1. juli 2013     

Rudder Bug

Museet har fått et nytt klenodium. For et par dager siden kom Alf Staurvik fra Oslo med en Rudder Bug anno 1951. Denne modellen har stått øverst på ønskelisten vår i mange år. Flyet er en gave fra Arnulf Ingulstad. Han bygde flyet i 1951. Det kommer komplett med hjemmebygd radioutstyr, og er et av de aller første radiokontrollerte modellflyene som fløy i Norge. Ingulstad har restaurert modellen.

                      

 Motoren er en ED Hunter 3,46 diesel. Det gamle sprukne dopete papiret er skiftet ut med lakkert duk - ikke helt historisk korrekt, men den nye duken minner om dopet silke som på femtitallet ble brukt av dem som hadde råd til det. Med i sendingen fulgte også tegninger til fly og radioutstyr pluss noen bilder fra dengang flyet var nytt.

Rudder Bug

Some time ago the museum got a new (old) treasure. We received  a shipment containing a Rudder Bug anno 1951. This model has been on top of our wish list for many years. The plane was a gift from Arnulf Ingulstad. He built the plane in 1951. It came complete with home-built radio equipment, and is one of the very first radio controlled model aircrafts flying in Norway. Ingulstad has restored the model. The engine is an ED Hunter 3.46 diesel. The old cracked doped paper covering is replaced with painted cloth - not quite historically accurate, but the new fabric looks like the silk used in the fifties by those who could afford to buy it. The shipment also included some aircraft drawings, drawings showing how to build radio equipment plus some pictures from the time when the aircraft was new.

      
 
     

Arnulf Ingulstad med en nyoppusset Rudder Bug.

Arnulf Ingulstad with his renovated Rudder Bug.

 

Ingulstad og Bucholz var venner og bygde hver sin Rudder Bug. Far til Bucholz hjalp dem med å bygge radioene etter tegning.

Bildet over av Bucholz er fra Ekebergsletta tidlig på 50-tallet

Ingulstad and Bucholz were mates and they both built their own Rudder Bug from drawings. Bucholz’s father helped them to build the radios from drawings.

The above picture shows Bucholz flying from  Ekeberg near Oslo in the early 50's.

 

   
17. juni 2013     

Hej, Birger, och hälsningar från Finland.

Du kanske kommer ihåg vårt besök hos er på våren två år sedan och artikeln som vi gjorde för tidningen “Ilmailu” efteråt.

 

Det är alltid trevligt att få uppgifter gällande er Ju 88 –projekt. Tack. Ivan har gjort jättefint arbete med 88:ans panel. Hälsningar till honom också.

Jag har arbetat med mindre Ju 88 för ett par vintrar. Dess instrumentpanel och golv är mycket förenklade eftersom man kan inte riktigt se detaljer i cockpiten. Kanske du är intresserad av att titta på en liten vindtest av landningställe

http://www.youtube.com/watch?v=ddfecuf_2Z0

Jag skulle gärna hjälpa er med 88:an, men jag har ingen aning hur. Svarva och fräsa små detaljer?

Mvh

Ilkka Klemetti

 

Click the link above to see how IIkka tested the landing gear by using his car to simulate a wind tunnel.

 

 

 16. april og 26. august 2013 

   

I Hegi i Sveits bygges det store modeller. Vi har fått noen bilder derfra, pluss en lenke.

Stor, større, størst  http://blhf.org/wips/1868283033/