Norseman

Prosjekt Norseman - LN-PAB.

LN-PBA mens det fløy for Polarfly.

En av Bengt Stangviks utmerkede tegninger.

17.08.2018

Motorcowlingen er malt i Widerø sin grønnfarge. Nå begynner arbeidet med motorområdet å nærme seg slutten.

Cowlingen skal ikke dekke hele motoren. Det er alltid interessant å se hva som befinner seg bak dekslene.



02.07.2018   cccccc

Dekslene rundt eksosmanifoilene: Over eksosrørene går det et ringformet deksel.

Over: En originalt setepute av typen som ble brukt når flyveren ikke hadde med fallskjerm. Den fylte ut "bøtta"i setet.

Til høyre: Et originalt trekk til ryggstøet. Vi må lage til innmaten.

Til venstre er avbildet en "giver" til et kompass. Den er plassert i halen til flyet. Den er ikke original, men ettermontert, og kommer i tillegg til den originale giveren som er montert ute i ene vingen. Fabrikatet er tysk. 

Klikk på bildet for forsørrelse.

Dørene: Vi har fått tak i ei original dør som er i relativt god stand. Den trenger bare litt småreparasjoner. Den står på venstresida av flyet.(Bildet til høyre)

På motsatt side har vi en dør som unger ville si "så herpa ut". Den har vi valgt å beholde som den er for å vise hva utgangspunktet for restaurering kan være. (Bilde under)

På bildet under til høyre peker den røde pilen på et handtak. Ved hjelp av handtaket kan piloten trekke boltene ut av hengslene og frigjøre døra på et øyeblikk.



23.06.2018

Når man skal restaurere noe tilbake til det originale utseendet, og må lete etter deler rundt om, så får man et klart inntrykk av at "i gamle dager" var man mer opptatt av å få ting til å virke enn enn riktig utseende. Så også med seteputene Gunnar har fått tak i. Den rustrøde fargen er noe som har kommet i ettertid. Opprinnelig farge var bomullhvit. Derfor skal det syes nye trekk.

Pilotsetene er utformet som "bøtteseter". Se pila. Vi har ei av putene som skal ligge i bøtta, og jakter fortsatt på pute nr. 2.

Festene for cowlinga er skrudd til hver sin av de 9 sylinderne. Det var deler som var fjernet fra motoren da vi fikk den, og som vi har skaffet i ettertid.

Nærbilde av et av festene for cowlinga


Eksosanlegget har vært en historie for seg. Vi hadde et nytt eksosanlegg som ble sendt til Nederland i bytte mot div. deler. Så gikk museet i Nederland konkurs før vi fikk det vi skulle ha i retur. Etter noen år fikk vi noe tilbake, men fortsatt manglet vi eksosrørene og festeklemmene. Anlegget som nå er montert er kommet fra Sverige.

Oppe til høyre står sikringsboksen.

Vingetuppen er bortimot ferdig på den vingehalvdelen vi jobber med. I den røde firekanten er hullet/festet for posisjonslyset.

Delene til den andre vingehalvparten er produsert, bortsett fra bjelken, som er laget av limtre. Når ting roer seg, når det måtte bli vet ingen, skal vi lage vinge nr. 2.



01.05.2018

I løpet av vinteren har Philip og Gunnar fått utrettet utrolig mye på Norseman. Nå har de foretatt en god del prøvemonteringer slik at vi får et bilde av hvordan det hele skal se ut til slutt.

Deler fra Gardermoen og Canada har vært til stor hjelp i restaureringsarbeidet.

Godt skjult under dørken ligger varmeapparatet.

Kablene til haleflatene er kommet på plass. Nå gjenstår å få på plass strekkfiskene og få det hele strammet opp og justert. Hylsene som kablene glir i er av bakelitt.

Et av vinduene. Om et rør forstyrrer utsikten er ikke så farlig.

En av vingetankene er kommet på plass. Den ligger inne ved vingerota.

Pilene peker på vingefestene. Ikke rare greiene, men så er vingene i tillegg utstyrt med solide stag.

Til sammen blir det sterkt og sikkert.

En dobbel overføringsmekanisme. Balanseror og flap kan aktiveres samtidig.

Overføring til flap alene.

Skruejekken til flappen.

En del av dørkarmen på passasjersiden. Denne kommer fra Canada.

Ramme som inneholder lys, luft mm. Foreløpig prøvemontert.

Nødutgang i taket .

Batteriet har hatt forskjellig plassering på de forskjellige versjonene. Her er rammen til batteriet plassert rett bak pilotsetet.

Baksetet er kommet på plass. Ennå mangler putene, men de kommer.

Giveren til kompasset er plassert i halepartiet.

På baksiden av motoren står to litt spesielle magneter. Spesielle fordi de er tilpasset den korte avstanden mellom motor og firewall. Generator og riktig starter er kommet på plass. Når vi sier riktig, så er det fordi det finnes flere utgaver alt etter produksjonsnummer.

Motoren kunne startes for hand. På bildet en del av handstartemekanismen.

En del arbeid gjenstår i området på og rundt motoren. Cowlingen skal males i Widerøe grønn. Alle luftledeblekkene skal på plass, og festene for cowlingen skal monteres.

Propellhuben ble meget bra. Sentrifugalvektene som regulerer stigningen på propellen i fart sees som to runde "bokser".

   

Vi fant endelig riktig governor. Den er med og regulerer stigningen på propellen og dermed turtallet på motoren.




22.01.2018

Philip Gregory, den gode hjelperen vår.

Philip er engelsk og er leid inn som spesialist og forsterkning av staben av mekanikere som har til oppgave å drive livsforlengene vedlikehold på Sea King helikopterene stasjonert i Bodø. Han har jobbet på fabrikken og kjenner maskinene ut og inn.

Før han utdannet seg til flymekaniker tok han utdannelse som finsnekker, et yrke han ikke har glemt. Han har en del fritid, og med kona i Spania og bosted en hybel i Bodin Leir, måtte han finne på noe å gjøre.

Vi kom i kontakt med han og fortalte om Norseman som sto utstilt i museet og hvor videre oppbygging skulle foregå i utstillingen. Det gjensto mye trearbeid i form av luker, vinduer og stringers langs skroget. Heldigvis er snekkerverkstedet vårt godt utstyrt og Philip satte i gang. Han får til fulle utnyttet ferdighetene både som snekker og mekaniker.

For å være helt ærlig: Han var et funn!

                                                                          

 


 

22.09.2017

Deltur til Canada

I forbindelse med restaureringen av Norseman LN-PAB har museet nettopp gjenomført en ekspedisjon  til Northland Aircraft Service Ltd. i Canada.  Verkstedet drives av Gordon Hughes som er en legende i Canada.  Han har overhalt og modifisert en rekke Norseman, og har sannsynligvis den største samlingen av nye og brukte Norseman deler i verden.  Formålet med ekspedisjonen var å skaffe deler til LN-PAB.

Med på turen var konservator Mike Loftus, Gunnar Koch og Rune Klepp.  I Winnipeg sluttet Harald Sydness seg til gruppen.  Han var tidligere aktiv i BLHF, og flyr nå helikopter i Canada.

Turen gikk via London og Toronto til Winnipeg.  Her leide vi bil, og kjørte 50 mil langs Trans Canada Highway til Ignace. Det var flatt åkerland, ugjennomtrengelige skoger, masse innsjøer og lange snutebiler hele veien. Første stopp i Ignace var hos Brad og Karen Graves som opererer Widerøes gamle DHC-3 Otter LN-LMM.  Flyet så strøkent ut. Herfra gikk turen til Hughes som holder til for seg selv ved bredden av Osaquan Lake.  Det som møtte oss var en verkstedbygning med 4 flydyktige Norseman ute og inne, noen vrak og det par containere med et hav av brukte deler rundt, inni og under.

Vel fremme begynte jobbingen. Noen deler måtte skrues av vrak.  Rundt vrakene svermet sandfluer som nesten spiste opp Rune. Andre deler måtte letes frem rundt containerne og de siste fant vi inne i Hughes dellager.  Det var deler over alt - nye og brukte.  

Mike fant et sett flottører til Mk 4 som han hadde lyst å skru på.  De hadde lagt så lenge at de var inngrodd av krattskog, men desverre hadde de privat eier. 

Det samme var tilfelle med et gult skrog som vi så oss mon i.  Delene ble pakket i store esker som vi kjøpte på U-hal.  De blir sendt til Toronto og kommer hjem med et av Widerøes fly.  Stort sett fant vi det vi var ute etter pluss litt til, og som sådan er vi godt fornøyd med turen.

Vi benyttet også anledningen til å studere, fotografere og måle opp detaljer som vi var usikre på.

Et av de uforutsette problemene var betaling for delene.  For å få kontanter til betalingen måtte vi bruke 4 debet- og kredittkort.  Hadde vi hatt kredittkort med høy nok grense, ville det ha blitt mye enklere.

Gordon Hughes er nå 83 år gammel og så langt fra pensjonist.  Han driver verkstedet og har fortsatt flysertifikat.  Inne i verkstedet sto flyene hans, en Norseman Mk 4 og en strøken Stinson 108.

Vi fikk også tid til å besøke Western Canada Aviation Museum i Winnipeg.  Blant attraksjonene her var en en motors Junkers Ju 52 / 1m.

En spesiell takk går til Rune Klepp som ordnet turen og samarbeidet med Widerøe, og Harald Sydness som var vår lokale kjentmann. Uten disse to hadde det blitt meget vanskeligere og dyrere  å få gjennomført turen.

Gunnar Koch

Oppstillingsplass!

Delecontainer. Litt av en oppgave å lete gjennom.

Diverse ski oppstilt oppetter veggen. Vi er tross alt i Canada, ikke langt fra Hudson Bay. Vintersesongen kan være lang.

Litt av fangsten som skal pakkes og sendes til Norge

Begge bildene: Huges i hangaren/verkstedet.

Fra venstre: Konservator Mike Loftus, Harald Sydnes og Rune Klepp. Fotograf er Gunnar Koch.

Harald er fra Bodø og har i mange år fløyet helikopter i Canada. Han var gruppens guide og kontaktmann.

Elegant maskin med fortid i Luftforsvaret i Norge og i Widerøe Flyveselskap før den havnet tilbake i Canada. 

Her er en interessant link. Hold nede Ctrl og klikk på linken.

www.oldjets.net/ignace.html

Stinson 108

En sjeldenhet: En-motors Ju 52.



16.04.2017

Museets sivile utstilling holdt stengt i uken før påske for å få på plass alt som manglet ved åpningen.  Vi benyttet anledningen til å jobbe på Norseman.  Stagene til halerorene er nå kommet på plasser.  Det viste seg og ikke være helt enkelt.  Av og til velger konstruktører løsninger som ikke er helt enkle for vedlikeholdet,  og av og til gjøres det feil under restaurering fordi man ikke har gode nok beskrivelser.  I tillegg fikk vi noen deksler på plass.

Klikk på bildet for detaljer.



23.11.2016

Fra Ketil Lunde kom denne meldingen med vedlagt bilde:
"Dagens pensjonistaktivitet: Har montert motoren på museets Norseman-prosjekt."
Det har vært en del diskusjoner om motoren skulle monteres på flyet eller om den skulle stå i motorbukken ved siden av. Nå er den kommet på flyet, heldigvis. Motoren er en Pratt & Whitney 1340 stjernemotor, som ble ferdig restaurert for noen år siden, og satt bort i påvente av at flyet skulle bli ferdig.
Helt til høyre kan vi se tuppen på en av flotørene. Flotøren er nesten like lang som flyet, og skal også være med i utstillingen.
Rubbel og bit av arbeidet med fly og motor er gjort av frivillige fra BLHF. Fortsatt restaureringsarbeid vil pågå i utstillingen, bl.a. montering av stringers.
Klikk på bildet for forstørrelse.
18.11.2016

Stabilisatoren med høyderor og trimplater er satt på. Det samme er finnen. Sideroret mangler fordi det gjenstår noe arbeid på det. Vi har fjernet noen antydninger til rust, og må grunne og male før det er klart til montering.

 

xxx

11.11.2016

Dørken er laget av vannfast, bjørk kryssfiner. Den er beiset for å gi et "gammelt" inntrykk og deretter lakkert.Luka som ligger over stålramma fører til batterirommet. Det runde, hvite lokket med hull er en av lufteventilene.

På lageret fant vi en stol som passet. Flyet er laget i flere versjoner, hvor bl.a. stolene er forskjellige. Vi la  også inn ei båre for å minne om at flytypen også ble brukt som ambulansefly, både i krig og fred. Som evakueringsfly for sårede kunne 3 bårer plasseres over hverandre i et slyngesystem på den ene siden. På motsatt side kunne det stå en benk på langs.

Trelistene er midlertidig plassert for at den som restaurerer skroget skal få rettet opp og justert metallkonstruksjonen slik at det hele får en fin og korrekt linjeføring. Når alt ser korrekt ut blir alt festet permanent, også trelister med en litt annen profil som gjør dem stivere.

Vi har hentet deler fra flere fly og satt sammen. Så også døra fremme på høyre side. Der står det "Spirit of St. Ørlandet".

Det var mye som kunne gå galt underveis, men det var heldigvis folk over alt som passet på.

Vingen

En av tankene ytterst til høyre i bildet.

Her vises tydelig rommet for en av vingetankene.

Vingens første og trolig eneste "flytur".

Endelig er fly og vinge gjenforent i museet.

De 4-kantete kassene er utstillingsmontre. Det finnes to kvaliteter: En type vanlig monter laget i England ment for ting og tang, og en annen type av museumskvalitet laget i Tyskland (selvfølgelig). De skal ikke avgi f.eks. gasser som kan påvirke det som ligger i monteren. De beskrives som klimanøytrale.

Alt av haleflater og finne skal monteres på flyet. Vingen skal stå i stativet ved siden av skroget. Tanken skal monteres. På høyresiden, i fartsretningen, skal det stilles ut en flottør.

Så til slutt litt diverse fra denne dagen.

En som fortjener skryt er vogn/kranføreren til ZAHL Transport. Han manøvrerte både bil, kran og last på en beundringsverdig måte.

For å komme inn i museet må bilen kjøre gjennom verkstedet til Avd. Flyfag, Bodø Videregående skole. Skole ligger i enden av den sivile siden  av museet.

Gunnar jobbet med haleflata helt til siste slutt. Han skulle ha trimtabene på plass, men så var de ikke fra samme modell og den ene måtte omarbeides i siste øyeblikk. Han kom i mål!!

Jeg fikk tid til å sette 24 pinnskruer inn på de løse sylinderforingene og sette det hele inn med fett før de ble plassert i blokka. Pinnskruene går gjennom topplokkene og presser de løse foringene mot bunnen av topplokket slik at det hele blir tett. Nå gjenstår å presse foringene ned i utsparingene i blokka slik at det også blir tett også nederst.



31.08.2016

I forbindelse med ny sivil utstilling ønsket man å få vist litt av arbeidet som ligger bak et restaureringspeosjekt. Det er utrolig mange detaljer å jobbe med før alt kommer på plass.

I den forbindelse ble det foreslått å stille ut vår halvferdige?? Norseman LN-PAB. På grunn av mange andre prioriterte oppgaver har den stått og vansmektet i Hangar 9 noen år. Den er nå hentet fram fra glemselen og fraktet til verkstedet.

Foruten en god del støv som må fjernes, har stålramma fått litt rust enkelte steder. Da var det fint at tre elever fra Flyfag kom innom og satte igang med pussearbeidet.

Mike, Birger og Ketil tok med seg tilhengeren og dro til Hangar 9 og lastet hengeren opp med deler som er ferdig restaurert. Enda er det mer igjen. Mike var et stort smil. Han var ikke klar over hvor mye vi hadde. Dette blir det utstilling av!!

Om flyet:

LN-PAB var den første sivilregistrerte Norseman i Norge. 3. september 1952 havarerte flyet under landing på Gavnevann, som ligger i Øvre Anarjokke Nasjonalpark i Finnmark, tett inntil grensen til Finland. Flyet traff ei landtunge under landing, og ble liggende på ryggen på tørt land, utsatt for rov og ran, i tillegg til at tidens tann krevde sitt. Først 50 år senere, i august 2002 ble restene berget av et team fra Norsk Luftfartsmuseum.

Som første norske sivilregistrerte Norseman hadde flyet en historisk verdi som rettferdiggjorde arbeidet og utgiftene i forbindelse med berging og restaurering.

I tillegg hadde vi en sterk mistanke om at flyet også var brukt av amerikanske CIA og norsk  etterretning til frakting agenter av finsk opprinnelse og utstyret deres til utgangspunkter hvor de lettest og sikrest kunne ta seg ulovlig inn på Kolahalvøya. Her samlet de inn etterretninger som de tok med seg tilbake til Vesten.

Dette fikk vi endelig bekreftet i 2008, da Morten Jentoft ga ut boka "Døden på Kola" som handler om nevnte spionvirksomhet. Han sporet opp de to agentene som skulle ha utstyrtet som var med på ulykkesturen, og intervjuet dem.

Sikrere bevis for at våre tidligere antakelser var riktige, kunne vi ikke få. Dette økte så klart den historiske verdien på LN-PAB.

Data om flyet:

Type: Norduyn Norseman Mk.VI.

Serienummer: 44-70546

C/N: 811

Bygget: 28.02.45.

Overført til Europa: 29.03.45.

Levert Polarfly: LN-PAB – 17.07.47. (C of A: No.191.)(C of R.: No.168)

Reg. Widerøe’s Flyveselskap & Polarfly: 08.07.49.

Havarert Gavnevann 03.09.52.

Slettet fra registeret: 05.11.53

Under: Pratt & Whitney 1340 til Norseman. Restaurert av BLHF's medlemmer. Står nå på Norsk Luftfartsmuseum.

Foto: Arvid M

 

 

Siste nytt januar 2013: Før jul 2012 fikk vi tilsendt de siste delene til motoren fra Nederland. Det var deler vi har ventet på lenge. Den fremre tenningsringen er kommet på plass, og det jobbes med å få klargjort luftledeblekkene som skal stå mellom sylindrene for å gi bedre kjøling. Den største jobben er å få satt eksosanlegget i skikkelig stand, men det skal gå. Håper motoren er ferdig til sommeren.