MIG-15UTI

Mikoyan MIG-15

 

 

 Bildet tatt på Luftsportens dag 2006

         

HISTORIKK:

I november 1950 møtte FN’s jagerflygere i Koreakrigen en jetjager med pilformede vinger og en formidabel yteevne. Flyet ble snart identifisert som det Sovjetiske MiG-15.

MiG fabrikken var bygget opp av Mikoyan og Gurevich, derav MiG-navnet.

Til tross for at MiG fabrikken etter krigen ble degradert til experimentavdeling heller enn en flyfabrikk, var prototypen som ble levert mer avansert og med bedre ytevne enn andre sovjetiske konstruksjoner, som stort sett konsentrerte seg om og forbedre eksisterende typer.

Etter krigen var Sovjets flyindustri klar over at de måtte forbedre sine konstruksjoner for å holde tritt med vestlig teknologi. Materiell som ble mottatt som våpenhjelp, og erobrede tyske fly og materiell ble grundig studert for å dra nytte av det til eget bruk.

Den første jetmotoren tilgjengelig var en videreutvikling av den tyske axial motor Jumo 004.

Den første prototypen av et jetfly med pilformede vinger krevde en motor med 6000lbs skyvekraft, men da en visste at det kunne ta år før en kunne frambringe en så sterk motor, ble alle krefter satt inn for å redusere vekten på flyet.

Men da det ble bestemt at en skulle bruke den Britiske Rolls Royce Nene motor, som var en centrifugal type med større diameter, medførte det ytterligere forsinkelser.

Mellom 1946 og 1947 ble det eksportert ca 30 Rolls Royce Derwent Mark V og 25 Rolls Royce Nene Mark I, til tross for sterk motstand fra RAF og Forsvarsdepartementet.

Motorene ble fordelt mellom flere flyfabrikker, mens en av Nene motorene tjente som mal for kopiering. Høsten 1947 da prototypen skulle starte flytestene , var været imidlertidig så dårlig at flyet tils lutt ble demontert og sendt til den sydlige delen av landet der forholdene var bedre.

Det viste seg snart at det måtte mange modifikasjoner til, bl. a. måtte pilformen på haleflaten endres. Flyet hadde også en tendens til å steile og gå i spinn i skarpe svinger.

Et annet problem var at når en fyrte av kanonene, trakk gassen fra kanonene inn i motoren så kompressoren steilet, dette ble rettet på ved å forandre kanonmonteringen.

I løpet av 1948 ble flyet satt i masseproduksjon og gitt betegnelsen MiG-15, og det første seriebygde flyet tok av 30 desember, ett år etter at prototypen fløy for første gang.

 

 

På grunn av unøyaktigheter under byggingen av vingene, som medførte «buffeting» på de første flyene, måtte max Mach hastighet senkes fra 0.92 til 0.88. Dette ble snart rettet opp. Etterhvert som produksjonen øket ble etterhvert MiG-15 tilført østblokklandene, samt Egypt , Kina og Cuba. Flere av landene produserte MiG-15 selv, både til eget bruk, og for eksport.

På grunn av kort rekkevidde, ble det utviklet dropptanker, som ble standard.

I 1949 kom det krav om utvikling av allværsjager kapabilitet, og det ble montert et avskjærings radarsystem, Korshun, (Gribb).

Systemet ble montert i en MiG-15bis Fagot B, som ble kraftig modifisert i nesepartiet.

Det vanlige tre-kanoner oppsettet ble redusert til en N-37 kanon, for å gi plass og redusere vekt. Senere kom også en annen radartype Izumrud(Smaragd), som var mer avansert.

Det ble også utviklet rekognoserings utgaver med fotopoder

I 1949, etter at serieproduksjonen var i gang, begynte utviklingen av en avansert to-seters kamptreningsfly, som fikk den militære betegnelsen I-312T.

De ble raskt godkjent for produksjon, og de første forlot samlebåndet i slutten av 1949, og betegnelsen ble MiG-15UTI.

MiG-15UTI ble oppdatert parallelt med Enseters MiG-15.

Det Sovjetiske navnet var Babushka(Bestemor), mens det i vest ble døpt Midget.

Museets utgave er en MiG-15 UTI toseter, med serienummer 771.

Den siste avdeling flyet tjenestegjorde ved var 72 Gv IAP-PVO.

Flyet er en gave til Nordland Fylke fra befolkningen i Amderma, og ble hentet ved den russiske flybasen i Amderma i Sibir 9.januar 1993.

Tekniske data:

Type. Toseters kamptreningsfly.

Motor: En RD-45F turbojet, 5000 lb skyvekraft.

Maks. fart: 628mph

Rekkevidde: 885 miles

Bevepning: En 12,7 mm maskinkanon eller en 23 mm kanon.

Vingespenn: 33 fot 3 tommer

Lengde: 36 fot 3 tommer

Høyde: 10 fot 10 tommer.