Verkstedet 2012

Hva skjer i verkstedet på tirsdagskveldene?

 Hvem jobber der?

 

I mange år har det vært slik at på tirsdagskveldene, mellom kl. 1800 og 2100, jobber medlemmer fra Bodø Luftfartshistoriske Forening, (BLHF) med restaureringsoppgaver for Norsk Luftfartsmuseum (NL). arbeidet er frivillig og ubetalt. Konservator Birger Larsen har overoppsynet med det hele og deler ut oppgaver.

En hard kjerne har dannet grunnstammen i restaureringsarbeidet, og har sin bakgrunn fra arbeidet som mekanikere innen ulike fagfelt ved Bodø Hovedflystasjon. Resten av de som jobber er folk med svært ulik sivil bakgrunn, men med en felles interesse for restaurering og historie.

For et par år siden hadde vi tre elever fra Flyfag, Bodø Videregående skole, som var med og restaurerte en Pratt & Whiteny 1340 til vår Norseman. Arbeidet tok 1 1/2 år, og resultatet kan vi så absolutt være bekjent av.

I høst fikk vi fire nye flyfagelever, alle jenter, som er med på restaureringen av søskenbarnet til P&W 1340, nemlig en tyskprodusert BMW 132. Flyfag er en landslinje. Det betyr at ungdom fra helelandet kan søke. Ingen av jentene er fra Bodø, og vi ser på at de deltar på dugnadskveldene som et fritidstilbud til dem. Når de er ferdig, kan de få en attest hvor vi vektlegger evnen til samarbeid, problemløsing og innsats. Det har tidligere vist seg at en god attest fra verkstedet i Olav V gt. er et godt pluss i CV'en når det skal søkes om lærlingeplasser etter endt skolegang.

BLHF har en ulykkesforsikring som dekker personskader som måtte oppstå i forbindelse med frivillig arbeid utført av medlemmene. Elevene får automatisk medlemskap i BLHF når de arbeider i verkstedet.

 Konklusjon: Aktivitetsnivået har ikke vært så høyt på lenge, og gjennomsnittsalderen har falt med et par ti-år.

 

 

Per Stoltenberg begynte på tirsdagskveldene nå etter nyttår. Han er gammel modellflyver, og som sådan kjent i miljøet.

Endelig har drømmen hans gått i oppfyllelse: Han får være med å bygge et stooort modellfly.

Han har fått i oppdrag av Birger å lage noen plater med buer i ytterkanten. Etter grovtilpassing med bandsag og saks, er superfila perfekt for å få den siste finishen.                                                   

     
 

Jack Benjaminsen jobber på dugnadskveldene på andre året. Han trives best med plater som skal ha både mulige og umulige former. I tillegg skal de ha masse hull for klinkenagler, og skal passe inn med deler som lages av andre i verkstedet.

Her lager han ei aluminiumslist som skal inn ett eller annet sted i cockpit-området på Me 109.

     
 

I den innerste  delen av verkstedet holder motorgjengen til.

Vi skal gi en gammel BMW 132 full makeup med påfølgende styling. Det er ingen Jan Thomas jobb. Motoren har ligget både oppå og inni Reinoksbreen innenfor Kobbvatnet fra våren 1940 til den ble hentet ned for noen få år siden.

Noen av sylindrene har rustet innvendig, og vi har ikke klart å få ut alle stemplene, ennå.

Ellers ser delene bra ut.

Ferdig skal motoren inn i Ju 52 som står i museet.

     
 

 Veivakselen er ferdig renset og preparert.

På bildet sees masterrod og hullene hvor de andre 8 rådene etter hvert skal hengsles inn.

Lagrene er helt fine og har gjerne gått en tur til.

Snart skal vi begynne å henge på stemplene og de ulike delene av veivhuset.

     
 

Stempelfjærer, stempler, krysspinner og råder er klare for montering.

En del smådeler skal rengjøres, enten med sandblåsing eller ved at de får et opphold i et bad med sitronsyre som fjerner rusten. 

     
 

Sandra og Dina er to av elevene fra flyfag.

Under demonteringen av motoren måtte vi bruke en del rå makt, slik at en del av pin-skruene som skal holde sylindrene på plass ble skadd i gjengene.  Jentene har hatt de skadde skruene ute, gjenget dem opp igjen, og her settes skruene på plass.

Neste trinn blir å sandblåse skåla, grunne og lakkere den. Da er den klar for montering på veivakselen.

Verkstedet har egne kontainere til sandblåsing og til lakkering.

     
 

Dina og Sandra får informasjon av Arvid Martinussen om den videre gangen i arbeidet med restaureringen av BMW 132.

I løpet av arbeidet med et slikt restaureringsprosjekt lærer jentene en del tjuv-triks som de neppe får lov til å bruke i arbeidet med vedlikehold av ordentlige fly.

Likevel, når ting sitter fast og boka ikke kan følges, er man nødt til å ha en plan B, og her kommer alternative løsninger (tjuvtriks) til sin rett.

     
 

 Tirsdag 31. januar var den store vaskedagen for smådeler tatt ut fra demonterte ventilmekanismer. Først i whitespirit, så glovarmt vann med grønnsåpe og til slutt tørking med papir.

I vippearmmekanismen er det 18 nålelager med til sammen 864 nåler som skal på plass.

     
 

John Skogøy i prat med jentene.

Han monterer inn trim-overføringene i skroget til Ju 88. Han må holde styr på mange rørstykker, satt sammen med små universalledd som ligger lagret i små lager festet til kroppsspantene. Innimellom skal det inn girbokser som sender rørene ut til de enkelte rorflatene.

     
 

Sindre jobber til daglig på Seaking, 330 skvadronen.

Han har demontert ventil-mekanismene på  de fleste sylindrene, og er ansvarlig for at det for tiden ligger masse smådeler som må tas vare på og legges i plastroser.

     
  Noen av sylindrene som Sindre har klargjort for sandblåsing.
      
 

Ivan arbeider med å tilpasse platene som til slutt skal settes sammen til en cockpit type Me 109.

Arbeidet er kommet langt etter at det har vært en omstendelig prosess med kopiering av gamle, tærte plater, boring av naglehull og prøvemonteringer.

Vår cockpitseksjon skal monteres sammen med en bakkropp som lages et sted ute i Europa, så i arbeidet til Ivan er det ikke plass for unøyaktigneter.

     
 

Asbjørn, til venstre, er et av de gamle medlemmene som kom tilbake da han ble pensjonist.

Han jobber mye med rengjøring, sandblåsing og lakkering av deler som kan gjenbrukes. 

Knut, til høyre, bor egentlig ikke i Bodø, men når han er oppe på besøk, stikker han innom og gir sitt bidrag.

     
 

Gunnar har de siste månedene overhalt hjulunderstellet til Me 109. Det har vært større jobb som han begynner å se slutten på. Det var i utrolig fin stand etter å ha vært i sjøen i mange 10-år. Kanskje har magnesium-felgene virket som anoder?

Her holder han på med en felg til Me 109. Vi har både dekk og felger i god stand.