Focke Wulf 190 A-3/U3

 

 Focke Wulf 190.

Fredag 17. april 2009 kom Focke Wulf 190 tilbake til Bodø etter sitt andre opphold i USA, denne gangen hos Mark Timken i Florida. For oss som ikke hadde sett flyet tidligere, kun på bilder, var det spennende å se hva amerikanerne hadde fått til. Jeg skal ikke komme med noen evaluering av arbeidet, men si det slik: Jeg er mer imponert over arbeidet som ungarerne har gjort med Junkers 88-en, enn det som er gjort med FW 190. Jeg understreker at dette er min personlige mening.

On Friday 17th of April 2009 the Focke Wulf 190 returned to Bodo after its second stay in the United States, this time with Mark Timken in Florida. To those who had seen the plane only on pictures, it was exciting to see what the Americans had made out of it this time. I am not fully qualified to make a complete evaluation, but let me put it this way: I'm more impressed by the work done by the Hungarians on our Ju 88, than what is done with FW 190. I emphasize that this is my personal opinion. The pictures below shows the unloading outside our workskop.

Lagt inn 20. april 2009.

Endelig var døren til containeren med det rare i åpnet.

Vi kunne med en gang slå fast at ingen ting var blitt ødelagt under transporten fra Florida. Til det var gjenstandene for godt surret, avstivet og delvis støpt fast med fugeskum.

       

Opersajon "land-setting" planlegges mens Torgeir sikrer seg noen bilder. Til venstre for flyet kan vi skimte vingene, og på dørken ligger haleflata godt innpakket. Ellers var det en god del løsdeler med i samme forsendelsen.

 

 

   

Tor, Birger og Ole Sigurd gikk løs på å løsne stropper og sikringer av div. slag.

Bakparten måtte sages løs fra fugeskummet. Det var lagt plast og papp mot skroget slik at skummet ikke festet seg til selve flyet, men utgjorde ei stabil vugge.

 

Klar for "Roll-out". En spent representant for Luft-forsvarsmuseet i en noe avventende positur.

 

 

   

Hva skulle vi ha gjort uten palle-jekker, klosser og plank?

Atter en gang måtte vi ty til "Birger-metoden".

Den tunge BMW 801-motoren i nesen gjorde at det måtte brukes en god del makt både når det skulle skyves og holdes igjen i unnabakke.

 

Endelig ute i Bodø-vinden.

De som vil vite mer om flytypen kan klikke på

Focke Wulf 190

 

 

   

Birger med pallejekken" var over alt der det gikk tregt. Kun en gang måtte han gi tapt. Det var da containeren skulle vrides for at flyet skulle komme ut på asfalten og ikke på plenen.

Selv med fire pallejekker, en under hvert hjørne, lot containeren seg ikke rikke. En pick-up med slepetau festet til ene hjørnet ble løsningen på det  problemet.

 

Tor Olsen, nærmest, har hatt ansvaret for flyet siden han fant det og fikk det berget ned fra havaristedet.

Han sa ikke så mye, men var tydelig både glad og lettet over å ha fått flyet vel hjem.

 

 

   

Endelig inne i verkstedet i Olav V gt 120.

Norseman, som tidligere opptok plassen, er midlertidig plassert i Hangar 9.

 

 Selv om flyet har hatt to restaurerings-opphold i USA, først i Texas, så hjem og så tilbake over "dammen" til Florida, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Hvor mye som skal gjøres, er avhengig av tid og penger.

 

 

   

Motoren er av typen BMW 801. Den har 14 sylindre i to rader og ser imponerende ut i et så lite fly.

Fortsatt er det en del arbeid som gjenstår også på motoren. Vi har deler, som f.eks. magneten, som skal monteres. Det er også småting som har fått et lite angrep av rust i Floridas fuktige klima. Dette må gjøres noe med.

Ringen foran motoren med alle klinkenaglene er oljetanken som også til en viss grad virket som oljekjøler.

      

Eksosrørene er på plass, men innsugningsrørene mangler.   

 

De som vil vite mer om motoren kan klikke på 

BMW 801 

 

 

   
 

Den grå ringen er en del av  pansringen. Innenfor ligger en ringformet oljetank av aluminium.

Denne flytypen hadde et kjøleproblem som det ble jobbet mye med under hele krigen.

Kjølevifta ha 12 blader og er giret opp til å rotere 3 ganger så fort som motoren.

De forskjellige utgavene av motoren hadde ytelser fra 1600 til 2000 hk.

Den siste versjonen, som ble bygd i bare noen få eksemplarer, hadde en ytelse på hele 2400 hk.

 

 

 

 

   

Tekst og foto: Arvid Martinussen