Mottakelsen

Hjelpesendingene som i første rekke var ment for krigsfangene rundt om i Salten begynte å komme inn 13. mai 1945.
Det var ikke noe å si på oppmøte på flyplassen.

Alexander Dobrowen har sendt oss noen tilleggsopplysninger:

 

 

BLHF:

Det ser ut til at dere var innkvartert på Grand Hotel i Bodø. Et av bildene hvor dere sitter og spiser viser også et stort speil på veggen. Derav fikk rommet navnet ”Speilsalen”. Grand Hotel eksisterer fortsatt, og de har fått en kopi av bildet.

Fortsatt er det noen spørsmål vi lurer på:

  1. Fløy dere inn soldater til Bodø fra Sverige? Et av bildene viser en tropp som marsjerer uten for Grand Hotel.
  2. Var tyskerne fortsatt på flyplassen da dere kom?
  3. Hvor mange turer fløy dere fra Kallax til Bodø? Vi har fått oppgitt at dere fløy inn ca 50 tonn med forsyninger.
Alexander:
Vi var ikke innkvartert på Grand Hotel i Bodø, men dagen ble feiret med middag ( hvalbiff).
1 Vi fløy ikke soldater denne dagen. Det bildet av en tropp som marsjerer er et rikspoliti- kompani som kom
nordfra samme dag som vi hadde landet i Bodø.
2 Tyskerne var på flyplassen og hadde forsåvidt fortsatt ledelsen der. Sporten var å gå bort til en tysker og be
om å få hans Lugerpistol. Dette lykkes mange amerikanere med.
3 Vår transportfly-styrke besto av 10 stk Dakota DC3èr (dengang kalt C47). Under Bodø operasjonen var ,
såvidt jeg husker , ikke alle 10 med. Etter " hvalbiffen" fikk man beskjed om at alle skulle returnere til Kallax
og så fly frem og tilbake inntil alt av hjelpeutstyr var utlevert. Hvor mange turer det ble vet jeg ikke. Det var
først og fremst hjelp til fangeleiern ( russiske fanger ) vi transporterte. Jeg var bare med på den første turen hvor vi
fløy i formasjon, men da vi fløy tilbake hver for seg, så ville alle piloter vise seg frem og fløy tett over hustakene og
gjorde andre halsbrekkende manøvre. Det gjaldt å klamre seg fast inne i flyet for ikke å bli slengt omkring.
 

Klikk på bildene for større utgaver

Flyveren på bildet over – han med båtlue og bart – er kaptein Charles G. Hollyman.  Han var skvadronssjef for de amerikanske flyvene.  Før krigen var han nattpostflyver, en proffessjon som var kjent for sine dyktige flyvere.  Han gestikulerte, var glad i øl, og hadde lett for å ta til latteren.

Sjefen sjøl, norsk-amerikanske oberst Bernt Balchen i passiar med en av byens damer.