Bilder fra Alexander Dobrowen

Alexander Dobrowen var tolk for oberst Bernt Balchen som ledet flytransporten av hjelpeforsyninger fra Sverige til Norge i 1945.

Fra Stein Aasland, nestleder ved Forsvarsmuseet, har vi fått en DVD med mange interessante bilder. Bildene har han fått av Alexander Dobrowen som var tolk for Bernt Balchen i forbindelse med flyvningene med nødhjelp/forsyninger til Nord-Norge i 1945. Aleksander snakket russisk og var til stor nytte for Balchen i det frigjorte Øst-Finnmark. Aleksander hadde kameraet med seg, og tok mange interessante bilder. Vi har fått lov til å bruke bildene på hjemmesiden vår.

Mange takk fra BLHF til Aleksander Dobrowen og Stein Aasland.

Linker: MottakelsenFra "Gammelflyplassen" - Paraden i byen - Fra Kirkenes og Høybuktmoen

Fra Kallax - Fly på Kallax

Tilleggsopplysninger fra Alexander Drobowen: I tilfelle dere trenger opplysninger ang. amerikanere som var med på Kallax, så er jeg fortsatt i kontakt (pr. mail) med en av dem. Han (John Ellis) er sannsynligvis den eneste overlevende. Han har vært meget optatt av å samle informasjon om krigens dager og har også skrevet om Kallax-perioden.
Det ser ut som om det kommer en NRK- dokumentar ang. bl. annet norske tropper i Sverige hvor intervjuer av John Ellis og meg skal være med. Jeg vet ikke , men jeg tror at denne dokumentaren skal vises omkring 8. mai

Om Aleksander Dobrowen:

Alexander Dobrowen var i utgangspunktet russisk jøde. Faren var utdannet musiker i Russland. Han flyttet tidlig på 20-tallet til Tyskland der han spilte i flere store orkestre før han etter få år ble dirigent i Filharmonisk Selskaps Orkester i Oslo. Han ble etter kort tid norsk statsborger. Han ble en internasjonalt etterspurt dirigent.

Alexander Dobrowen vokste opp i Oslo. Da jøde-forfølgelsene tok til flyktet han til Sverige, der han ble vervet til norsk etterretning. Da Bernt Balchens 86th Troop Carrier Squadron etablerte seg i Kallax for å fly inn hjelp til Finnmark, ble det behov for en russisk språklig tolk fordi flyplassen i Kirkenes ble operert av russiske tropper, og Alex Dobrowen ble tilknyttet avdelingen.

Dobrowen var med på flyvingene til Bodø fra 13. mai der det ble fløyet inn 50 tonn forsyninger beregnet på fangeleirene i Salten. I alt var det 8 stk DC-3 Dakota som deltok i operasjonen.

Dobrowen bor nå i Larvik.

Bare i Bodøområdet var det 6 fageleire:

Skeiddalen: Startet med 400 fanger, 1200 var innom i løpet av krigen, 120 overlevde. Bunkere, løpegraver og stillinger.

Langstranda - fiskemottak og produksjon av fiskeprodukter

Tjønndalen

Rønvik Asyl - omfattende bunkersanlegg i åsen bak

Rønnvikleira - produksjon av teglstein

Bremnes Fort - utbygging av fortet som dekket Landego'fjorden

Det var ogaå for en stor del fanger som bygde "Plankeflyplassen" og tilhørende anlegg.

Denne lenken går til Bodø Krigshistoriske Museums side og viser bilder fra noen av fangeleirene i Bodø under krigen:

http://www.bodokrigsmuseum.no/Museum_fotoalbum_fangeleire.html

Neste lenke går til "Fangeleirene i Saltdal":

http://fangeleireneisaltdal.blogg.no/

Litt om bakgrunnen til familien Dobrownen og hvordan de havnet i Norge og for en periode i Sverige.

Utdrag fra en artikkel i Aftenposten, 28. des. 2004

Oktoberrevolusjonen hadde vært hilst velkommen av mange i den kunstneriske avantgarden. Dobrowen hadde venner blant de revolusjonære. Maksim Gorkij hadde han vært nær knyttet til siden barndommen i byen som senere ble gitt Gorkijs navn. Gorkij bragte ham i forbindelse med Lenin. Møtet i Gorkijs hjem hvor den unge Dobrowen spilte Beethovens "Appassionata" for Lenin, fikk sin plass i sovjetisk Lenin-mytologi. Mellom Gorkij og bolsjevikene kom det til brudd, og Lenin lot Gorkij reise til Vesten i 1921. Året etter reiste Dobrowen. Kontrakten med Bolsjoj-teatret hadde ikke blitt fornyet. Dobrowen så aldri sitt fødeland igjen.Familien bosatte seg i Dresden, hvor Marias familie eide et hus. Det var det eneste som var igjen av den en gang så store familieformuen. På bar bakke måtte Dobrowen bygge seg opp en ny karrière. Han fikk nyutgitt sine komposisjoner, og gikk i gang med å gjøre ferdig en rekke påbegynte verker, blant dem klaverkonserten. Imidlertid var det andre oppgaver som skulle ta det meste av hans tid og oppmerksomhet. Ved Dresden-operaen slapp han til som regissør for førsteoppførelsen i Tyskland av "Boris Godunov". Deretter alternerte han med Fritz Busch som dirigent for oppsetningen. Raskt fikk Dobrowen seg et navn som orkesterleder og operaregissør, både i Europa og USA. E NGASJEMENT OG PERSONLIGE UTSTRÅLING.Dobrowens ansettelse ved Oslo-Filharmonien ble kortvarig, men familien bestemte seg i 1934 for å bosette seg i Oslo. Ved Nansens hjelp hadde familien fått norsk statsborgerskap. Nazistenes maktovertagelse hadde gjort det umulig å bli værende i Tyskland. Etter okkupasjonen av Norge ble situasjonen igjen uholdbar. I 1941 dro Dobrowen til Sverige, hvor han virket under resten av krigen. Årene fra 1945 og frem til hans død i 1953 ble en hektisk turnering mellom Europas fremste orkestre og operascener. Overalt, fra La Scala til Stockholms-operaen, vakte han entusiasme ved sitt musikalske engasjement og sin personlige utstråling. Også den unge Ingmar Bergman lot seg henrive. Dobrowens oppsetninger av de store russiske operaer ble trendsettende.